Annonse
BER PARTIENE VENTE: Arbeidslivets parter ber partiene vente med å gjøre store endringer i pensjonssystemet til et utvalg legger fram sine anbefalinger til neste år. Her fra oppstarten av forhandlingene på Stortinget før jul i fjor. F.v. SV-leder Audun Lysbakken, Rigmor Aasrud (Ap) og Ap-leder Jonas Gahr Støre. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Arbeidslivets parter ber politikerne vente med ny pensjonsordning

– Prematurt, uklokt, må avvises.

Det var blant tilbakemeldingene da hovedorganisasjonene NHO, LO, YS, Unio og Akademikerne onsdag stilte til digital høring på Stortinget om SV og Frps nye pensjonsforslag.

Frp og SV ønsker å endre dagens pensjonsordning, og de har invitert de andre partiene med på et bredt forlik. Hovedgrepene innebærer å endre reguleringen av pensjonene, samt løfte minstepensjonene opp til EUs fattigdomsgrense.

Vil vente

Alle arbeidstakerorganisasjonene støtter forslaget til omregulering av pensjonene til gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, men de mener Stortinget bør vente på et regjeringsoppnevnt pensjonsutvalg for å være sikker på at endringene ikke får utilsiktede konsekvenser. Utvalget skal komme med sine konklusjoner i mars neste år.

Det er det stikk motsatte av hva norsk økonomi har behov for nå.

Det gjelder også forslaget om å øke dagens minstepensjoner opp mot EUs fattigdomsnivå, som organisasjonene mener har flere problematiske sider. NHOs sjeføkonom Øystein Dørum pekte på at det vil øke statens utgifter med 50 milliarder kroner i 2050, og han mener det vil svekke insentivet til å stå i jobb.

– Det er det stikk motsatte av hva norsk økonomi har behov for nå, uttalte Dørum.

Må få uttelling for å ha jobbet

Flere av arbeidstakerorganisasjonene frykter også at minstepensjonsnivået vil komme for tett opp til nivået til dem som har vært yrkesaktive, slik at man kan arbeide et langt yrkesliv uten å få noe særlig mer utbetalt enn minstepensjon.

 Det må sikres at også lavtlønte får pensjonsmessig uttelling for sitt yrkesliv.

– For en arbeidstakerorganisasjon så er det ikke uproblematisk å se at hver gang Stortinget øker minstepensjonene, så blir noen av pensjonistmedlemmene med en liten tilleggspensjon gjort til minstepensjonister sammen med de andre som kanskje aldri har jobbet, uttalte sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.

– Det må sikres at også lavtlønte får pensjonsmessig uttelling for sitt yrkesliv, uttalte LOs nestleder Peggy Hessen Følsvik.

Vanskeligere å gå av tidligere

Flere pekte også på at dess høyere minstepensjonene settes, dess vanskeligere blir det for arbeidsfolk å kunne gå av med tidligpensjon, noe som i dag fordrer at man har opptjent minst nivået til minstepensjon.

YS viste til beregninger som viser at en arbeidstaker vil måtte ha jobbet i 40 år med en lønn på 750.000 kroner for å kunne gå av ved 62 år med endringene som foreslås.

Arbeidslivsorganisasjonene var også tydelige på at de ikke støtter forslagene om at Pensjonistforbundet skal få plass i Teknisk beregningsutvalg (TBU) og få tilbake forhandlingsretten i trygdeoppgjørene.

Vi har som tradisjon å lytte til arbeidslivets parter. 

– Trist

Saksordfører, Høyres Heidi Nordby Lunde, mener partiene nå bør merke seg den tydelige tilbakemeldingen fra arbeidslivets parter.

– Vi har som tradisjon å lytte til arbeidslivets parter. Dermed bør det være et flertall på Stortinget for at vi avventer utvalget, mener hun.

Frps arbeidspolitiske talsperson Erlend Wiborg reagerer på at partene vil vente på pensjonsutvalget.

– Landets pensjonister har allerede opplevd å få redusert sin kjøpekraft i flere år nå. Jeg synes det er trist at arbeidstakerorganisasjonene ikke bryr seg mer om sine medlemmer den dagen de blir pensjonister. Det er også uforståelig for meg at flere av organisasjonene synes det er greit at flere av landets pensjonister har en pensjon godt under fattigdomsgrensen, sier Wiborg til NTB.

Arbeids- og sosialkomiteen har frist til å komme med innstilling i saken til 9. februar.

Annonse
Annonse