Annonse
JOBBSMAKING: PitStop jobber med livsmestring, skolemestring og jobbmestring. Ungdom får «jobbsmaking» med enkle oppussings- og vedlikeholdsprosjekter, der de pusser opp og vedlikeholder hus, hager og terrasser. Foto: Jøran Ingvaldsen/PitStop

Sosiale entreprenører slipper ikke inn i varmen

Norske politikere er fulle av velvilje når de snakker om sosiale entreprenører og den rollen de kan spille for å løse dagens og morgendagens velferdsutfordringer.

En slik velvilje kom blant annet til uttrykk da Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2016/2017 lagde en «kokebok» om innovative samarbeid mellom offentlige virksomheter og sosiale entreprenører.

Det gjøres mye bra arbeid, men mange faller mellom alle stoler. 

Mer samarbeid er nødvendig, fastslo daværende kommunalminister Jan Tore Sanner da han møtte sosiale entreprenører under arbeidet med kokeboka.

– Dette handler om å hente det beste ut fra offentlig sektor, privat sektor og frivillige organisasjoner. Det er nødvendig fordi noen mennesker som trenger hjelp, faller mellom alle stoler. Det er kanskje ingen bokser i det offentlige hjelpeapparatet som passer dem og det de sliter med. Her kan sosiale entreprenører hjelpe, sa Sanner.

Barrier for samarbeid

Den sosiale entreprenøren Annette Lilletvedt, som etablerte organisasjonen PitStop for fem år siden for å arbeide med utsatte unge som sliter med psykiske helseproblemer, kan skrive under på at det er mangler i det offentlige tilbudet.

Ikke minst gjelder det innsats for barn og unge, konstaterer hun.

– Det gjøres mye bra arbeid, men mange faller mellom alle stoler. Det er mange man ikke når med de eksisterende løsningene. Og det er fortvilelse hos hjelpere; som lærere, saksbehandlere i barnevernet og saksbehandlere Nav. De gjør så godt de kan, men har ikke nok ressurser, sier hun til Velferd.no.

Selv om behovet er stort, opplever Lilletvedt at det ikke er lett å få til det samarbeidet mellom ulike aktører som Sanner og andre politikere snakker om.

– Frivillig sektor står klar, privat sektor står klar. Men vi venter på at offentlig sektor skal slippe oss inn til et langsiktig, forpliktende samarbeid. Mange sosiale entreprenører opplever at det er ekstremt vanskelig å komme inn i det gode selskap, sier hun til Velferd.no.

Hva er en sosial entreprenør?

«En sosial entreprenør er en eller flere personer som ønsker å bidra til å skape en ny løsning på et sosialt problem. De kan finne opp en ny teknologisk løsning eller utvikle en tjeneste som hjelper på problemet – ofte bedre enn før. Selskapene leverer resultater som gir både sosial og økonomisk effekt, såkalt dobbel bunnlinje.»

Kilde: Ferd Sosiale Entreprenører

Kortsiktig støtte

Da Annette Lilletvedt startet PitStop i 2015, skjedde det med støtte fra Navs tilskuddsordning for aktivisering og trening. Organisasjonen har også fått penger fra Navs tilskuddsordning til sosiale entreprenører, og har dessuten fått midler fra Helsedirektoratet og fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir).

Organisasjonen har også fått støtte over statsbudsjettet for i år.

Det er ekstremt vanskelig å finne den farbare veien inn. 

Lilletvedt er glad for den økonomiske støtten de har fått, men påpeker at det er en hake ved den.

– Det er fint at direktorater har ordninger som gjør at sosiale entreprenører får prøve seg. Men utfordringen er at når prosjektmidlene utløper, er det ikke et system for at man kan bli integrert i vanlige tjenester. Sosiale entreprenører opplever at når prosjektmidler utløper, så er det en fare for at prosjektet dør ut, sier hun.

– Jeg har vært oppmerksom på faren for dette og har jobbet fra dag én med å få på plass langsiktig finansiering. Men det er ekstremt vanskelig å finne den farbare veien inn. Jeg har vært nødt til å bruke mesteparten av tiden min på å sikre langsiktig finansiering, i stedet for å jobbe med å utvikle gode løsninger.

RENNER UT: – Altfor mange gode prosjekter har blitt skrinlagt etter at prosjektmidlene har rent ut fordi det ikke finnes noe system for å implementere, videreføre og skalere opp de gode løsningene, sier Annette Lilletvedt i PitStop. (Foto: Jøran Ingvaldsen)

– Skuffende og frustrerende

Lilletvedt ga uttrykk for sin frustrasjon over situasjonen i et debattinnlegg på Velferd.no i forrige uke.

«Det er skuffende og frustrerende å oppleve at vi, til tross for faglighet og gode resultater, stadig opplever vanskeligheter med å bli tatt på alvor og få innpass i det offentlige finansieringssystemet», skriver hun.

Hun etterlyser mer langsiktige og forpliktende samarbeidsavtaler på linje med andre aktører på velferdsfeltet.

«Vi synes vi har grunn til å forvente at politisk velvilje og dokumenterte gode resultater snart gir uttelling for mer enn bare ett år av gangen», skriver Lilletvedt i innlegget.

Utfordrer Nav-direktøren

Lilletvedts innlegg var en kommentar til en artikkel på Velferd.no, der Nav-direktør Hans Christian Holte delte noen betraktninger rundt situasjonen for unge utenfor skole og arbeidsliv. Der vedgikk Holte at Nav lykkes for dårlig med å få unge med psykiske helseproblemer i jobb.

«Vi deler hans analyse av at resultatene så langt er alt for dårlige, og at Nav og det øvrige offentlige hjelpeapparatet ikke klarer å samhandle effektivt nok», konstaterer Lilletvedt i sitt innlegg på Velferd.no.

Dersom du ikke blir godkjent som en formell tiltaksleverandør innenfor de etablerte tiltakspakkene til Nav, kommer du ikke inn.

Hun påpeker at PitStop har fem års erfaring med å organisere et tett og vellykket tilbud for denne gruppen, men at de likevel sliter med å slippe inn i varmen som en fast samarbeidspartner for Nav og andre offentlige etater.

 «Vi har deltatt i Navs gode prosjekter med tilskuddsordning både for sosialt entreprenørskap og for aktivisering og arbeidstrening, hvor vi har kunnet vise til oppsiktsvekkende gode resultater. Likevel opplever vi at vi blir nektet adgang som godkjent tiltaksleverandør i Nav på permanent basis. At våre resultater er langt over det Nav ellers leverer, og kostnadene langt lavere, ser ikke ut til å ha betydning. Det er for oss uforståelig og paradoksalt», skriver hun i sitt innlegg.

– Dersom du ikke blir godkjent som en formell tiltaksleverandør innenfor de etablerte tiltakspakkene til Nav, kommer du ikke inn, sier Lilletvedt til Velferd.no.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

SELGER EGNE PRODUKTER: PitStop har egne kreativitetsverksteder der ungdommene blant annet strikker, hekler, maler, syr og snekrer. Det meste av det som blir produsert, selges enten over disk eller på nett. (Foto: Jøran Ingvaldsen)

Hull i Navs tiltaksportefølje

– Hva er det viktigste en organisasjon som Nav kan gjøre for å legge bedre til rette for sosiale entreprenører?

– Man må tenke at tilskuddsordninger ikke bare skal være igangsettingsordninger. Det må være et kvalifiseringssystem som loser de gode ordningene videre. Man kan ikke vente at sosiale entreprenører skal klare dette selv, sier hun til Velferd.no.

– Altfor mange gode prosjekter har blitt skrinlagt etter at prosjektmidlene har rent ut fordi det ikke finnes noe system for å implementere, videreføre og skalere opp de gode løsningene.

Mestrer du ikke livet, mestrer du ikke skole og jobb.

Lilletvedt mener PitStop fyller et hull i Navs tiltaksportefølje. Hun forklarer at PitStops arbeid med unge bygger på tre pilarer: undervisning, individuelle samtaler og aktivisering/arbeidstrening. I undervisningen handler det om både livsmestring, skolemestring og jobbmestring.

– Livsmestring kommer først. Mestrer du ikke livet, mestrer du ikke skole og jobb. Derfor trengs det en satsing på livsmestring i Nav-systemet, på samme måte som man trenger livsmestring i skolen, sier hun.

SLITER MED Å OVERLEVE: – Vi har jobbet med flere sosiale entreprenører som sliter med å overleve, selv om de har fantastiske løsninger, forteller direktør Katinka Greve Leiner i Ferd Sosiale Entreprenører. 

Ferd: Flere opplever det samme

Erfaringene Annette Lilletvedt forteller om, er langt fra enestående. Mange sosiale entreprenører har opplevd noe av det samme, forteller direktør Katinka Greve Leiner i Ferd Sosiale Entreprenører (Ferd SE).

– Vi har jobbet med flere sosiale entreprenører som sliter med å overleve, selv om de har fantastiske løsninger, sier hun.

Ferd SE har i mange år investert i sosiale entreprenører som løser sosiale utfordringer og bidrar til et mer inkluderende samfunn. De samarbeider også med det offentlige for å skape gode rammebetingelser for samhandling mellom offentlig sektor og sosiale entreprenører.

– På toppnivå i regjeringen og kommunene er man positive til å bruke sosiale entreprenører, sier Leiner. Hun opplever samtidig at det har vist seg vanskelig å omsette denne velviljen i praktisk handling.

Kommuner ender med ikke å ha et tilbud heller enn å bruke sosiale entreprenører. 

I likhet med Lilletvedt i PitStop påpeker Leiner at det ofte finnes oppstartmidler og prosjektmidler, men at problemet er å få brakt de nyskapende løsningene inn i den vanlige virksomheten.

– Når vi har dialog med kommuner, så ser vi at mange har tilskuddsmidler til gode tiltak. Mange kommuner har en slagsprosjekt- eller innovasjonspott, og det er relativt enkelt å ta dem i bruk. Men det er små porsjoner der og gjerne engangsbevilgninger, på samme måte som bevilgninger over statsbudsjettet, sier Leiner.

Innsats rettet mot unge

PitStop er en av flere sosiale entreprenører som jobber for å forebygge utenforskap blant unge. Dette er et område der de sosiale entreprenørene virkelig kan gjøre en forskjell, mener Leiner.

– Vi er opptatt av samarbeid på tvers for å gjøre noe med det som ikke fungerer så godt i det offentlige velferdssystemet. Det er noen hull, for eksempel i arbeidet blant unge som faller utenfor.

Men mens det finnes prosjektmidler for tiltak rettet mot unge, er det vanskelig å sikre en fast finansiering for sosiale entreprenører som jobber på dette feltet.

– Vi har gått mange runder med kommuner, men det er vanskelig å få til løsninger for et langsiktig samarbeid. Og det skyldes ikke at kommunene selv har et konkurrerende tilbud. Kommuner ender med ikke å ha et tilbud heller enn å bruke sosiale entreprenører. Ofte fordi de ikke vet hvordan det skal finansieres, selv om behovet er der, sier Leiner.

Kommunene er vant til å kjøpe inn utstyr, men ikke så vant til å kjøpe inn nyskapende sosiale tjenester.

Ferd SE har erfart at mange offentlige innkjøpere er usikre på hvordan de skal forholde seg til sosiale entreprenører innenfor dagens lovverk. Det bidrar til at mange sosiale entreprenører sliter med å vinne frem i offentlige anskaffelsesprosesser. Selskapene er så små at de ikke synes på kartet eller så nyskapende at ingen etterspør den type løsninger, ifølge Leiner.

For å bryte ned slike barrierer har Ferd SE i samarbeid med kommuner andre aktører i feltet lagd en juridisk veileder som skal vise offentlige oppdragsgivere hvilket handlingsrom de har innenfor loven om offentlige anskaffelser.

– Kommunene er vant til å kjøpe inn utstyr, men ikke så vant til å kjøpe inn nyskapende sosiale tjenester, for eksempel rettet inn mot barn og unge, konstaterer Katinka Greve Leiner.

Erfaringer med Nav

Når det gjelder Nav, påpeker Leiner at sosiale entreprenører står overfor flere utfordringer.

– Sosiale entreprenører har ofte mye bedre resultater enn vanlige tiltak, fordi de er små og nært på de utsatte ungdommene. Men de passer tilsynelatende ikke inn i det offentlige anbudssystemet. Nav legger oftest ut store kontrakter på anbud, og disse er det vanskelig for små sosiale entreprenører å forholde seg til. Da får de heller ikke muligheten til å vokse og få tilbudene ut til flere unge som trenger dem, sier hun.

En annen utfordring som gjelder innsatsen rettet mot unge, er at Nav kommer sent inn.

–Nav har egentlig ikke ansvar for de unge før de er 18 år. Det betyr at de vanlige ungdommene som sliter, ikke blir fanget opp før de har virkelig store problemer. Noen av våre entreprenører kommer inn lenge før og jobber med forebygging blant unge helt ned i 14-årsalderen. Om man ser etter tegnene, så kan de unge fanges opp og få avgjørende hjelp relativt rimelig. Det er en utrolig god investering for samfunnet, påpeker Katinka Greve Leiner.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

JOBBER MED SAKEN: Vi jobber nå med å se på hvordan flere aktører innen sosialt entreprenørskap og ideell sektor kan bli leverandører av arbeidsmarkedstiltak», skriver Nav-direktør Hans Christian Holte i en e-post til Velferd.no. (Foto: Heiko Junge/NTB)

Nav: Ønsker flere sosiale entreprenører

Velferd.no har spurt om få et intervju med Nav-direktør Hans Christian Holte om spørsmålene Annette Lilletvedt tar opp og utfordringene hun har til Nav. Holte har ikke hatt anledning til å stille til intervju, men har i stedet sendt kommentarer til saken på e-post:

«Vi ønsker at så mange gode krefter som mulig kan delta i kampen mot utenforskap, og det er viktig at et mangfold av aktører deltar i arbeidet. Frivillig sektor er en viktig bidragsyter, og vi er opptatt av å ha et godt samarbeid med mange aktører», skriver Holte i e-posten.

«Vi jobber nå med å se på hvordan flere aktører innen sosialt entreprenørskap og ideell sektor kan bli leverandører av arbeidsmarkedstiltak. I dette arbeidet samarbeider vi med blant annet organisasjonene Frivillighet Norge og Virke ideell og frivillighet. Arbeidet skal resultere i en rapport som skal oversendes departementet til våren», forteller Holte.

Har invitert til dialog

Holte påpeker at Nav setter mange anskaffelser av tjenester ut på anbud.

«Innenfor tiltaksforskriften er det en rekke arbeidsmarkedstiltak som anskaffes gjennom offentlig anbudskonkurranse. Alle kan delta og leverandører velges ut fra strenge kriterier, hvor kvalitet tillegges større vekt enn pris», understreker han.

«For å få gode innspill til nye utlysninger på arbeidsmarkedstiltak, har vi flere ganger invitert til dialog med aktører i bransjen forkant. Vi har også hatt møte med Lilletvedt. Tilbakemeldingene vi har fått fra potensielle leverandører har i flere tilfeller ført til tilpasninger og endringer i kravspesifikasjon og utlysninger», skriver Holte i e-posten til Velferd.no.

Annonse
Annonse