Annonse
Malin Frantzen Øiseth krever omstillingen for unge og sier at vi kan forme morgendagens næringsliv slik vi vil. Foto: Camilla Skjær Brugrand.

– I Norge gjelder fremdeles janteloven

Hun var en av foredragsholderne under frokostmøte «Fremtidens Arbeidsliv»

20-åringen representerer generasjon Y som ifølge Forskning.no ser på arbeidsplassen som en lekeplass.

– Det stemmer. Jeg ønsker meg en jobb som gir mening og en arbeidsplass der jeg har det gøy. Motsatt vil jeg ikke ha en jobb som ikke gir meg noe, sier hun.

Fleksibilitet er nøkkelordet for unge i dag.

– Jeg er villig til å bruke helger og fritid på å gjennomføre jobben min, men jeg ønsker fleksibilitet til å gjøre den. Den vanlige arbeidsdagen fra klokken 8.00 til 16.00 passer nødvendigvis ikke meg, forklarer hun.

Aldersdiskriminering

Den siste tiden har flere eldre arbeidstakere hevdet at de blir diskriminert i arbeidsmarkedet på grunn av alder til fordel for yngre arbeidskraft.

– Unge opplever også aldersdiskriminering. Det gjelder ikke bare eldre. Jeg forventer å bli behandlet likt som de eldre og få ærlige tilbakemeldinger fra arbeidsgiver, sier Frantzen Øiseth.

Les Magne Lerøs leder: Eldre framfor unge

Frantzen Øiseth mener at både eldre og unge burde bli utfordret på arbeidsplassen og få tillitt og nye muligheter.

– Jeg forventer at arbeidsgiver tar ansvar for meg. Selv er jeg en person som alltid sier ja. Av og til kan jeg ta på meg mer enn jeg har kapasitet til. Da forventer jeg at arbeidsgiver tar ansvar og sier stopp slik at jeg ikke blir utbrent, sier hun.

Forme næringslivet

Statistikk viser at sannsynligheten for å bli kalt inn på jobbintervju dersom en har et utenlandsk navn reduserer med 25 prosent.

– Dette er diskriminering. Er dette virkelig dette en skal forvente av arbeidsgivere? Spør Frantzen Øiseth.

Hun krever omstillingen for unge og mener at vi kan forme morgendagens næringsliv slik vi vil.

– Jeg vil ikke bare jobbe for å jobbe. Jobben må gi meg mulighet for å inspirere.

Skolen må endres

Skolen er det første stadiet som må forandres for at unge skal tilpasses fremtidens arbeidsliv.

– Den vanlige skolemodellen er vanskelig og må endres. På denne måten kan vi få færre unge med dårlig psykisk helse, sier Frantzen Øiseth.

Hun mener ungdomsbedrift må få en større plass i skolen. Her lærer elevene endring-, sosial- og handlingskompetanse.

– Vi må få en helhetskompetanse og kunne anvende den kunnskapen en lærer i skolen. Skolering til arbeidslivet er nøkkelen, avslutter Frantzen Øiseth. 

Annonse
Annonse