Seks av ti innvandrere i jobb eller utdanning

I alt utgjorde dette 58 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

• Les også: – Mange er kritiske til arbeidspraksisen

30 prosent av personene som avsluttet eller avbrøt introduksjonsprogrammet i 2014, var sysselsatt i 2015.

13 prosent var både sysselsatt og under utdanning, mens 15 prosent kun var under utdanning.

Videre var 11 prosent registrert arbeidsledige eller på tiltak, mens 31 prosent hadde annen eller ukjent status på arbeidsmarkedet.

Fra og med 2010 har det vært en nasjonal målsetting at minst 70 prosent skal være i arbeid eller utdanning innen ett år etter endt introduksjonsprogram.

Flere menn enn kvinner i arbeid

Det er som tidligere år store forskjeller mellom menn og kvinner. 66 prosent av mennene og 49 prosent av kvinnene var i arbeid og/eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram.

12 prosent av mennene og 10 prosent av kvinnene var registrert ledige eller på tiltak. I kategorien annen eller ukjent status er andelen kvinner (41 prosent) langt større enn andelen menn (21 prosent).

• Les også: Ledigheten blant innvandrere så vidt ned

Blant kvinner i denne kategorien er det i hovedsak mottakere av sosialhjelp, samt dem med såkalt ukjent status som dominerer med henholdsvis 11 og 15 prosent.

Én av sju kvinner har vi altså ingen opplysninger om. Mange av dem med ukjent status er sannsynligvis hjemme med barn.

I denne samlekategorien vil også de som deltar i grunnskoleopplæring være dersom de ikke i tillegg har en deltidsjobb, mottar kontantstøtte eller på annen måte inngår i noen av de overnevnte kategoriene.

De unge skiller seg ut

Tre av fire innvandrere under 25 år er i arbeid eller utdanning, viser tallene fra SSB.

I likhet med tidligere år skiller de yngste deltakerne seg ut ved at de i større grad enn de eldste går over til utdanning eller arbeid.

• Les også: – For dårlig kompetanse blant innvandrere

I 2015 hadde de yngste aldersgruppene størst andel i arbeid eller utdanning året etter endt introduksjonsprogram. 76 prosent av dem i aldersgruppen 20–24 år gikk over til arbeid eller utdanning. Det er over målsettingen på over 70 prosent.

I aldersgruppen 25–29 år var 62 prosent i arbeid eller utdanning, og for aldersgruppen 30–34 år gjelder dette 58 prosent. I aldersgruppen 35–39 år var andelen 57 prosent og for deltakere over 40 år var under halvparten i arbeid eller utdanning.

Størst forskjell blant unge voksne

Kvinner går i mindre grad enn menn over i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram.

En mulig årsak er at mange av deltakerne i introduksjonsordningen er i en periode av livet der de får barn eller er hjemmeværende med små barn.

• Les også: Innvandrere står for all vekst i sysselsettingen

Forskjellene mellom kjønnene er desidert størst blant unge voksne fra 25 til 39 år. I den gruppen er forskjellen mellom menn og kvinner på om lag 20 prosentpoeng.

Kjønnsforskjellene er mindre for dem som er registrert ledige eller på tiltak. Her er det størst forskjell i aldersgruppen 51 år og eldre (menn 21 prosent og kvinner 9 prosent) og i aldersgruppen 40–44 år (menn 22 prosent og kvinner 12 prosent.)

Ulikheter i kommunene

Programkommunene der det var flest deltakere som avsluttet i 2014, var Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Tromsø.

Av dem som deltok i Oslo og Bergen var henholdsvis 52 og 60 prosent i arbeid eller utdanning i 2015. I Trondheim gjaldt dette 64 prosent og i Kristiansand og Tromsø henholdsvis 65 og 70 prosent.

I Oslo kommune var det blant deltakerne som avsluttet i 2014 en overvekt av kvinner, og i Bergen var det flest menn.

• Les også: Nesten alle innvandrere består norskprøve

I hovedstaden gikk 64 prosent av mennene over i arbeid eller utdanning, mens for Bergen gjaldt det 69 prosent.

Blant kvinnene som avsluttet introduksjonsprogrammet i Oslo og Bergen, er andel i arbeid og utdanning ett år etter henholdsvis 42 og 48 prosent.