– Det er grunn til bekymring

I Europa står ansatte nærmest på barrikadene for å skaffe seg eller beholde ordninger som sørger for at de er representert i selskaps- eller konsernstyrene. I Norge er denne retten beskyttet ved lov og det er bred enighet om at ansatte har krav på representasjon i styret til virksomheter med over 30 ansatte. Likevel benyttes denne retten i stadig mindre grad.

Styre-andelen stuper

Siden 2013 har andelen med ansattrepresentanter nemlig stupt i norske virksomheter av alle størrelser over 30 ansatte. Det viser forskning utført av Inger Marie Hagen i Fafo, som har medbestemmelse, corporate governance og partssamarbeid og makt som spesialfelt.

– Fagbevegelsen har sovet i timen, sier hun.

Ifølge Hagens tall, som er kjøpt fra Proff forvalt, har andelen ansattrepresentanter dalt fra 26 prosent til 18 i selskaper med over 30 ansatte fra 2013 til 2016. For konserner med over 30 ansatte har andelen dalt fra 18 til 14 prosent i samme periode.

– Vi ser ingen store overordnede endringer i den norske modellen, men vi ser flere små varseltegn på at noe er i ferd med å skje i samarbeidet ute i virksomhetene. På sentralt plan ser man ingen ordentlige sprekker i trepartssamarbeidet, men det er grunn til bekymringer for det som skjer lokalt, mener hun.

Fra før er det kjent at organisasjonsgraden i Norge synker. Dette kan blant annet forklares med sysselsettingsvekst i bransjer som ikke har tradisjon for fagorganisering. I tillegg har aktivitetsnivået til de tillitsvalgte ute i bedriftene dalt i lang tid, ifølge Fafo. Nå ser en altså også tydelige tegn til mindre medbestemmelse på arbeidsplassen.

Det er de største virksomhetene som oftest benytter seg av ordningen med ansatterepresentanter i styret. I 52 prosent av selskapene med over 200 ansatte var de ansatte representert i styret i 2016. Tre år før var andelen 57 prosent. På konsernsiden var nedgangen i samme tidsrom fem prosentpoeng, fra 45 til 40.

Det er i de mellomstore selskapene at nedgangen har vært størst. I 2013 var ansatte representert i 31 prosent av selskapene med mellom 50 og 199 ansatte. I fjor var andelen helt nede på 23 prosent.

– Det merkelige er at ansattrepresentantene er fornøyd med ordningen, og ledelsen er fornøyd der de har ansatte i styrene. Det er heller ingen stor uenighet om temaet, slik det er i andre deler av Europa. Her er det bred enighet om at det er en god løsning å ha de ansatte representert i styrene, sier Hagen.

En jobb å gjøre

Forskningen ble presentert kort tid før Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) på Høgskolen i Oslo og Akershus offentliggjorde sitt årlige medbestemmelsesbarometer, som ser på ansattes påvirkningskraft i arbeidslivet. I undersøkelsen svarte hele 42 prosent av de nesten 3000 respondentene at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning. Kun 12 prosent mente arbeidslivet var blitt mer demokratisk, mens 28 prosent mente arbeidslivet var uendret. Også dette er blant varseltegnene Hagen peker på.

En av forskerne bak barometeret, Eivind Falkum, uttalte til NTB at «det ser ut til at toppledelsen i denne typen prosesser tar mer makt og plutselig ikke bruker systemer for medbestemmelse og medvirkning i like stor grad lenger.» Han advarer mot en todeling av arbeidslivet; én del som fortsatt holder seg med medvirkning og medbestemmelse, og en annen del som ikke prioriterer dette.

– Det er mye godt avtaleverk, men det mangler en del på praktiseringen av det, sier Hagen.

Det skal imidlertid kraftigere lut til enn å «bare ta seg sammen», understreker hun.

– Det kan være vrange motparter, økte inntjeningskrav – og ikke minst det man ser i Medbestemmelsesbarometeret fra Afi, nye ledelsesidealer. Saken er ikke så enkel at det bare er å ta seg sammen. Men vi ser at det finnes muligheter som ikke gripes. Og fagbevegelsen kunne nok hatt større oppmerksomhet rundt hvordan det går med de ulike medbestemmelsesordningene lokalt.