Forskjellsbehandling ved ansettelse

Spørsmål: Jeg jobber som virksomhetsleder i en liten kommune, og vi er nå i gang med å ansette en person til en fast stilling. Vi har kun fått 3 kvalifiserte søkere til vikariatet, som vi har hatt på intervju. Under intervjuet kom det frem at en av søkerne er gravid, og derfor ikke vil kunne starte å jobbe før i oktober, slik at vi må finne en vikar for de første 6 månedene av stillingen hvis vi ansetter henne. Problemet er at denne søkeren er den klart best kvalifiserte søkeren. Vi må vel ikke ansette en person som ikke har mulighet til å tiltre i vikariatet med en gang?

Virksomhetsleder

Svar: Dersom den gravide søkeren er den best kvalifiserte til stillingen, vil det kunne utgjøre ulovlig forskjellsbehandling og brudd på likestillingsloven dersom dere ansetter en av de andre søkerne. Forbudet mot diskriminering på grunn av graviditet gjelder nærmest absolutt. Forbudet mot diskriminering av gravide gjelder selv om søkeren ikke har mulighet til å starte i stillingen med en gang. Forbudet mot diskriminering av gravide er regulert i likestillingsloven § 5, som forbyr både direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av graviditet. Dersom dere ikke ansetter den gravide søkeren kan det innebære direkte forskjellsbehandling. Det kan gjøres unntak etter likestillingsloven § 6 dersom forskjellsbehandlingen har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere. Dette vil nok ikke være tilfelle her.

Husk også at likestillingsloven § 18 forbyr mot å innhente opplysninger om graviditet og familieplanlegging i ansettelsesprosesser, for eksempel ved å spørre om dette under intervju.

SBDL v/advokatfullmektig