Arbeidsliv

Illustrasjonsfoto.

Hvordan bli ekstremt produktiv uten å bli utbrent

Arbeidsmarkedet er i økende grad konkurransepreget. Men det å legge inn flere og arbeidstimer er oppskriften på en katastrofal utmattelse.

Publisert Sist oppdatert

Roboter tar over flere og flere av jobbene våre og det å sikre seg en jobb har aldri virket vanskeligere.

Hvordan kan vi putte inn innsatsen som trengt, men i et langsiktig perspektiv uten å tøye våre egne grenser?

En ny bok, Peak Performance, hevder å ha oppskriften for suksess. Forfatterne Steve Magness og Brad Stulberg har skrevet en rekke prinsipper som skal hjelpe deg i alt fra å springe et maraton til å sikre deg en forfremmelse på jobb.

En av prinsippene går ut på å regne hvile som en av de sentrale delene av topp-prestasjon.

«Du blir ikke bedre i jobben ved å pushe deg selv hardere og hardere. Du blir bedre av å ta på deg de rette utfordringene, samtidig som du husker på å ta hvilepauser innimellom. Det å hvile er en del av selve arbeidet,» skriver de.

Stress + hvile = vekst

De fleste tror at for å bli bedre i noe, enten det er friidrett eller intellektuell læring, er alt du trenger å gjøre å jobbe veldig, veldig hardt.

Magness og Stulberg presenterer i boken sin en ligning for suksess: stress + hvile = vekst. Ligningen demonstrerer behovet for balanse.

«Ikke bare må man jobbe veldig hardt og bevisst, jeg oppnår ikke vekst eller læring med mindre jeg har den andre delen også, som er hvile. På denne måten tillater jeg at arbeidet absorberes slik at jeg kan forbedre det jeg gjør,» sier Magness til New York Magazine.

Ifølge forfatterne bruker mennesker stress i en biologisk forstand, som en stimulus som blir brukt på kroppen og hjernen. Men hvor mye stimulus er egentlig sunt?

«Dersom du prøver for hardt, vil du skade deg selv. Hvis du tar på deg så mye arbeid at det fører til konstant bekymring, vil man ikke utnytte den positive effekten av å være stresset,» skriver Stulberg.

Mistolkes som latskap

Det neste elementet i ligningen er hvile. Det å sove mye kan ofte bli oppfattet som latskap. Donald Trump har for eksempel uttalt at han bare trenger fire timer søvn om natten.

«Det eksisterer en myte om at dersom du jobber veldig hardt, vil du nå toppen. Dersom jeg er på et treningssenter og løfter vekter uten å ta en pause, vil kroppen til slutt bryte sammen. Jeg blir i verre form. Kroppen får ikke tid til å tilpasse seg eller vokse før jeg gir den tid til å reparere,» sier Magness.

Når vi sover, utløses veksthormoner som reparerer kroppen. Du blir bedre jo lenger du sover. Det samme gjelder for læring og emosjonell vekst.

Forskere har funnet ut at vi prosesserer alt vi har lært når vi sover. Vi luker ut alt det som ikke har betydning.

«Disse minnene og læringen blir integrert dypt inn i underbevisstheten vår. Jeg tror derfor søvn på regnes som en del av arbeidet,» seier Magness.

Smarte pauser

Hvile betyr ikke bare å sove. Forfatterne snakker også om å ta smarte pauser i arbeidstiden og lengre perioder med fri.

«Hvile handler ikke bare om å sitte i ro og være lat. Realiteten er at det å trekke seg tilbake og skifte fokus, enten det er fysisk eller psykisk arbeid det er snakk om, tillater hjernen og kroppen å ta et steg tilbake og fjerne seg fra det å alltid bli pushet til bristepunktet,» sier Magness.

Det å ta seg en spasertur midt i arbeidstiden eller trekke seg tilbake en gang i timen, er som å ta intervaller når man løper.

«Hjernen fungerer på samme måte som kroppen. Om man kan ta et steg tilbake og gi oss selv en fem eller ti minutters pause hver time, eller en ferie i ny og ne, gjør det at de stressende periodene våre blir mer effektive,» sier Magness.

Ifølge Stilberg er det bare når man beveger seg bort fra dyp tenking at man får tilgang til den kreative delen av hjernen.

«Dette forklarer hvorfor mennesker får aha-øyeblikk når de står i dusjen eller går seg en tur,» sier han.

Powered by Labrador CMS