– Lærer ikke relevant jobb-norsk

Kompetansebehovsutvalg (KBU) var et av tiltakene som ble lagt frem i nye kompetansepolitiske strategien som ble lagt frem av myndighetene, partene i arbeidslivet og Voksenopplæringsforbundet forrige uke.

Utvalget skal bestå av forskere, analytikere, partene i arbeidslivet og representanter fra departementene. KBU skal sammenstille og analysere kunnskapsgrunnlaget og legge til rette for en mer tilpasset og målrettet formidling av resultatene til ulike målgrupper.

– Vi har snakket om dette veldig lenge, men denne gangen har jeg litt mer tro på det enn tidligere, rett og slett fordi vi forplikter oss på et regionsnivå og det at vi har fått KBU, altså kunnskap om arbeidsutbytte, sier Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke.

Virksomhetene stiller opp

I år skal det startes opp et pilotprosjekt der en skal gå inn å se på hvilken realkompetanse vi har innenfor varehandel og bygge broen over til det formelle utdanningssystemet.

– Mange flyktninger lærer ikke relevant jobb-norsk. Mange virksomheter har sagt at de stiller opp, men gi oss litt kompensasjon for at vi tar den norskundervisningen som er relevant for arbeidslivet og så får vi de rett inn i jobb, sier Madsen.

I strategien går det fram at en skal gjøre noe med annerkjennelse og godkjennelse av utenlandsk kompetanse, slik at man kan få flyktninger raskt inn i de jobbene Norge trenger.

– Kompetanse Norge er med på å pushe at det blir en realitet. Vi må få på plass KBU slik at det ikke tar for lang tid før det er oppe og går, sier Madsen.

Ingen verdi

Unio har helt siden 1. januar 2016 terpet på viktigheten av at flyktninger må få starte norskopplæringen så fort de kommer til Norge. For mange er ikke dette tilfelle. De blir ofte sittende å vente i flere år før de kommer i gang med undervisningen.

– De må få inn de grunnleggende norskkompetansen gjennom kvalifiserte lærere, samtidig må arbeidslivet bidra med en kjempeviktig ressurs, nemlig å utvikle språket videre, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Brochmann-utvalget uttalte nylig at den kompetansen flyktninger kommer med fra hjemlandet har nesten ingen verdi i Norge. Men at de som tar del i kompetanseheving her i Norge, har nesten like høy sysselsettingsrate som befolkningen forøvrig.

– Vi ønsker å bidra med komplimenterende utdanning til de flyktningene som kommer til Norge med en utdanning fra hjemlandet, sier Lied.

Bred grunnopplæring

Unio understreker at det er veldig viktig å se hva næringslivet vil trenge om få år fremover, men at styrken til Norge er å holde på en bred grunnopplæring. Både med gode basiskunnskaper i matematikk og andre grunnspråkopplræing.

– På denne måten kan vi ivaretar de verdiene vi har – det er det som gjør at ungdommen vår er trygge. Ungdommer i Norge er blant dem som minst frykter digitalisering i fremtiden, sier Lied.

Hun mener at vi må balansere kompetansebyggingen slik at den ikke blir for smalt målrettet.

– Vi skal fremdeles ha med oss bredden, evnen til refleksjon og forståelsen av demokrati og ikke minst er dette viktig for de som kommer til landet vårt fra andre land, sier hun.

Investering i mennesker

I spørsmålet om hvilken kompetanse vi skal tilføre fremtiden er det mange som ser til næringslivet for svar.

– Næringslivet har problemer med å si nøyaktig hva de trenger. Dette skal uansett ikke hindre oss fra å bevege oss. Vi kan ikke sitte stille å vente på at næringslivet skal gi oss svaret. Det tror jeg ikke de er i stand til, sier Jorunn Berland, leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

Hun påpeker at det er viktig at myndighetene er med på å tenke insentiver som gjør at bedriftene faktisk gjør det de skal gjøre.

– Investeringer i maskiner og utstyr kan håndteres på en måte, mens investeringer i mennesker håndteres på en annen måte. Vi må også bevisstgjøre ansatte at de også har et ansvar, sier hun.

Kompetansestrategien inneholder mange fine ord, men YS understreker at de har null verdi dersom ikke ord blir omgjort til handling.

– Det er nå det virkelige arbeidet begynner og vi bretter opp ermene. Vi har forbund som har mye ressurser og de skal gå i takt, for dette skal vi gjøre noe med, sier hun.

Ansatte har også et ansvar

Kommunene er en av de sektoren som har størst behov for arbeidskraft for tiden. Spesielt gjelder dette helsepersonell, da en eldrebølge er spådd om ikke så mange år.

– Vi trenger mer folk i kommunesektoren og vi vet at det er et enormt potensiale for å komme inn i kommunal sektor gitt at en har riktig kompetanse, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Kommunesektoren er avhengig av at de ansatte hele tiden opprettholder og utvikler kompetansen sin.

– Det som også er en styrke i denne strategien er at det blir påpekt at alle har ulike roller og alle må bruke de virkemidlene de har i de ulike rollene for å oppfylle forpliktelsene i strategien, sier Helgesen.

I strategien blir det understreket at arbeidsgiverne har et ansvar overfor sine ansatte til å sørge for at de den kompetansen de trenger i tjeneste.

– Arbeidstakerne har også har et ansvar for å sørge for at de er kompetente og at de etterspør den nødvendige kompetansen om de ikke har den på plass, sier hun.

Styrke karriereveiledning

I en tilværelse der det er veldig mange utdanninger og yrkesveier å velge mellom og endringer skjer veldig raskt, det vanskelig å orientere seg, så mener Akademikerne at forslaget om å styrke karriereveiledning, er et godt og konkret tiltak.

– Jeg håper det blir en suksess. Oddsen for at vi skal gå i riktig retning for dette er vesentlig større når vi alle står sammen. Det kan hende at vi av og til er uenige om virkemidler, men uansett har vi nå tatt et steg i riktig retning, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.

Arbeidstakerorganisasjonen er opptatte av dette er en strategi for alle voksne uavhengig av utdanningsbakgrunn og tilknytning til arbeidslivet.

– Det er absolutt slik at akademikere har behov for en kompetansestrategi – det har vi sett veldig nydelig på Sør- og Vestlandet de siste årene. Der er det mange akademikere som har behov for en systematisk videre- og etterutdanning for å takle den omstillingen som vi må gjennom, forklarer hun.

Sollien mener det er viktig at kompetansepolitikken blir mer kunnskapsbasert, mindre basert på synsing enn det har vært til nå.

– Vi er veldig glad for de velferdsordningene og sikkerhetsnettet vi har i Norge. Men vi opplever ofte at det kan være veldig vanskelig å komme ut igjen av dette nettet om en havner utenfor arbeidslivet av en eller annen grunn, sier Sollien.

Hun mener strategien bør brukes som en integreringsstrategi for flyktninger, men også for alle andre som havner utenfor arbeidslivet av ulike grunner.

Tre suksesskriterier

Voksenopplæringsforbundet har kurs i nesten hver kommune i Norge. Skoleringen går på etterutdanning og de har en god samarbeidspartner med arbeidslivet og utdanningsinstitusjoner og med Nav.

Generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet, Gro Holstad, mener det er tre suksesskriterier for å få folk inn i arbeidslivet.

Det ene er det som står i strategien om det regionale samarbeidet og at aktørene møtes og diskuterer behov og etterspørsel – de tilpasser hverandre.

– Det andre er å bygge bro mellom læringsarenaer og aktørene – det er ingen som skal være i konkurranse med hverandre, men vi må jobbe sammen og ha en annerkjennelse av hverandres ståsted, sier hun.

Det tredje er å bygge en god læringskultur.

– Det å være en del av det frivillige apparatet, gjør at folk får en læringsmotivasjon. Det setter fokus på betydningen av læringsmotivasjon og læringsevne, sier hun.

For Voksenopplæringsforbundet handler det spesielt å nå ut til de med lav utdanning eller som av en eller annen grunn står utenfor arbeidslivet.