Legene krever oppvaskmøte med regjeringen

Etter et drøyt år med åpen konflikt mellom Akademikerne og Spekter ble ballen lagt død denne uken. Mandag kom arbeidsrettens avgjørelse, som ikke kan ankes her til lands. Selv om ekspertene levnet legene små sjanser for gjennomslag, gikk de seirende ut av tvisten.

Underveis har forholdet mellom arbeidstakerorganisasjonen og arbeids- og sosialdepartementet kjølnet. Først ble det protestert heftig mot at statsråd Anniken Hauglie avsluttet fjorårets rekordlange streik med tvungen lønnsnemnd. Og ting ble ikke bedre da departementet kort tid før partene skulle levere sine sluttinnlegg til arbeidsretten i den unike saken om Rikslønnsnemndas kompetanse, sendte ut et skriftlig innlegg som skulle redegjøre for Rikslønnsnemndas funksjon på et «generelt grunnlag». Departementet bedyret at de ikke ville omtale den konkrete, pågående tvistesaken.

«For at Rikslønnsnemnda skal være et effektivt tvisteløsningsorgan er det både i samfunnets, statens og partenes interesse at Rikslønnsnemnda har den nødvendige kompetansen til å løse tvisten,» skrev departementet. Denne forutsetningen ble lagt til grunn av flertallet i nemda da de vedtok at tariffavtalen mellom de aktuelle partene skulle videreføres.

Etter Akademikernes syn var innlegget imidlertid alt annet enn nøytralt. Spekter var heller ikke misfornøyd med brevet. De oppfattet det som støtte til sin sak. Det samme gjorde eksperter:

– Dette er et meget spesielt innspill i en kontroversiell sak, sa Stein Evju, professor emeritus i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo, til Dagens Medisin i sakens anledning i midten av oktober.

Prinsipp

Hverken han eller Akademikerne har hørt om liknende inngrep fra et offentlig organ i pågående rettsaker.

Allerede noen dager før Arbeidsretten hadde offentliggjort sin avgjørelse, sendte Akademikerne et brev til departementet der de ba om et møte. I brevet problematiseres flere aspekter ved departementets opptreden.

«I dette tilfeller har Arbeids- og sosialdepartementet først hatt en rolle i forarbeidet til lov av 20. desember 2016, deretter som sekretariat for Rikslønnsnemnda, og endelig involvert seg i den etterfølgende rettstvisten om Rikslønnsnemndas avgjørelse. Et tilleggsmoment er at staten er eier av helseforetakene, og derfor kan ha en interesse i utfallet av saken Arbeidsretten behandler,» heter det i brevet.

De oppfatter ikke redegjørelsen fra departementet som begrenset til Rikslønnsnemndas funksjon, men mener de både omtaler og tar stilling til konkrete elementer i tvistesaken.

Akademikerne mener saken reiser prinsipielle spørsmål knyttet til de ulike aktørenes roller i et tariffoppgjør og eventuelle etterfølgende rettstvister. Derfor ber de om et snarlig møte med departementet for å diskutere disse problemstillingene.

«Henvendelsen vår til departementet er av prinsipiell karakter. Dette prinsippet vedrørende departementets og statens direkte henvendelse til domstolen angående sakens stridsspørsmål er ikke endret selv om Arbeidsretten ga oss medhold,» sier forhandlingsleder Rune Frøyland.

Arbeids- og sosialdepartementet ønsker ikke å kommentere saken. De avviser imidlertid at henvendelsen fra Akademikerne vil få forrang.

– Brevet fra Akademikerne til departementet vil bli behandlet på vanlig måte, skriver seniorrådgiver Gro Ørsdal i Arbeids- og sosialdepartementet i en epost.

Departementet har blitt stilt flere konkrete spørsmål om saken, inkludert om de vil gjøre en ny vurdering av Rikslønnsnemndas funksjon sett i lys av Arbeidsrettens avgjørelse, og om hvordan regjeringens syn på nemndas kompetanse og det domstolen kom frem til kunne avvike i så stor grad.

– Departementet tar dommen til etterretning, er den korte kommentaren til ekspedisjonssjef Ragnhild Nordaas i Arbeids- og sosialdepartementet.