Ønsker Gabrielsen «velkommen etter»

I et intervju med Dagens Perspektiv sist uke, etterlyser LO-leder Hans Christian Gabrielsen «flere kapitalister i Norge». Gabrielsens poeng er at det er for få private investorer som investerer i arbeidsplasser, industri og næringsvirksomhet – de fleste setter pengene sine i eiendom.

Dette er en kjent problemstilling. Men Gabrielsen sier også at «han tror det har med rammevilkårene å gjøre».

– Jeg tror det i stor grad handler om rammevilkårene. De er ikke gode nok i dag til at investorene våger å satse. Jeg mener virkemiddelapparatet bør gjennomgås og innsatsen i større grad rettes inn mot satsning på strategisk viktige næringer der potensialet for verdiskapnings er stort og vi har naturgitte eller kompetansemessige fortrinn.

– Veien fra ide til industri må bli kortere, mener LO-lederen.

Les hele intervjuet med LO-lederen her:

• – Norge trenger flere kapitalister

Nye toner

Fra regjeringen ønskes LO-lederens omtanke for investorer hjertelig velkommen, dog med en viss «velkommen etter»-ironi.

– Det er positivt at den nye LO-lederen ser behovet for flere kapitalister som investerer i norske arbeidsplasser. Vi er helt enige i at det må legges til rette for at folk tør å satse i Norge og får en gevinst av det, sier statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Nærings- og fiskeridepartementet.

– Jeg vil også legge til at vi ønsker oss enda flere av de som tenker stort, og de som satser. LO har ikke stått i front for å hylle investorer i Norge. Så jeg håper dette varsler en endring, understreker han.

Statssekretæren er imidlertid mer skeptisk til å satse på enkeltbedrifter.

– Hvis «satse» betyr å redde en bedrift i trøbbel, en bedrift som heller bør omstille seg, så er ikke dette farbar næringspolitikk. Men hvis Gabrielsen mener at norsk næringsliv fremover skal bygges på opparbeidet kompetanse og våre ressurser, så er jeg helt enig med han i det, sier Hiim.

– I motsetning til Gabrielsen mener jeg at disse kapitalistene og næringslivet selv skal bestemme hvor de ønsker å satse. Det har de best forutsetninger for.

– Styrke det private eierskapet

Hvis du spør en politiker i posisjon hva som skal til for å få – for eksempel – økte investeringer i Norge, så får du først og fremst svar på hva den regjeringen har gjort. Så også med denne regjeringen:

– Regjeringens politikk har hele tiden vært å styrke det private eierskapet. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Ett av de viktigste grepene vi politikere kan gjøre, er å sikre gode, stabile rammevilkår. Investorer må oppleve at norsk politikk er forutsigbar. Det bidrar til god konkurranseevne og omstillingsevne, sier Hiin, og slår samtidig et slag for globaliseringen: – For Norge er den globale økonomiske utviklingen særlig viktig.

Videre tar Hiin og regjeringen æren for blant annet følgende i skattegrep de siste fire årene som de mener kommer næringslivet til gode:

• Redusert skatter og avgifter med om lag 21 milliarder kroner ved å redusere selskapsskatten fra 28 til 24 prosent.
• Fjernet arveavgiften, noe som legger til rette for eierskifter.
• Redusert og forbedret formuesskatten, nettopp for å redusere skjevheten mot investeringer i eiendom.

– Formuesskatten kan ha negative effekter på investeringene og verdiskapingen. Utenlandske eiere betaler ikke formuesskatt. Særlig for norske eiere som er avhengige av norsk egenkapital for å finansiere prosjekter, kan den være en belastning. Skatten kan også gjøre det vanskeligere å holde virksomheter under norsk privat eierskap.

– Endringene i formuesskatten som Gabrielsen nevner er imidlertid bare en liten del av regjeringens skattemessige grep. Våre endringer i skattesystemet styrker konkurransekraften til norsk næringsliv, og vil bidra til å tiltrekke flere investorer, mener statssekretæren.

Les mer:

• Norsk industri om LO-sjefens investor-utspill: Enig og tro til formuesskatten faller

Næringsrettet forskning og innovasjon

– Hvordan kan man styrke «virkemiddelapparatet», slik Gabrielsen mener må til?

– Regjeringen har gjort dette. Vi har styrket budsjettet for næringsrettet forskning og innovasjon med mer enn tre milliarder kroner. Og politikken virker. De brede programmene med stor konkurranse sørger for at de beste prosjektene får støtte. Det har vi evaluert for å være sikre. Virksomhetene som får støtte øker verdiskapingen og sysselsettingen, hevder Lars Jacob Hiim.

Sammen med industrien selv, bidrar Innovasjon Norge, Skattefunn og Forskningsrådet samlet til et godt tilbud til virksomheter med forskjellige behov, mener han.

– Er du/dere enige i at man må satse på «strategisk viktige næringer»?

– I industrimeldingen peker vi på noen områder hvor Norge er sterke og har potensial for videre utvikling. Virkemidlene i forsknings- og innovasjonspolitikken er innrettet for å dyrke frem bedrifter som har potensiale for vekst og for å bli ledende. Vi har fokus på flere viktige næringer for norsk økonomi, noe som vises i de øvrige meldingene og strategiene vi har lagt fram, som reiselivsmeldingen, havstrategien, maritim strategi og bioøkonomistrategien.

Veien fra ide til marked

– Og hva må til for at «veien fra ide til industri» blir kortere?

Gjennom industrimeldingen legger vi til rette for at Norge fortsatt skal være en ledende teknologi- og industrinasjon. Vi har fremmet flere tiltak som vil bidra til å støtte teknologiutvikling – også i etablerte bedrifter, begynner Hiim, og lister opp:

• Regjeringen skal videreføre den kraftige satsingen på næringsrelevant forskning og innovasjon.
• Vi vil øke bevilgningene til teknologier med mange bruksområder som bioteknologi, nanoteknologi og IKT.
• Regjeringen har styrket infrastrukturen for testing, pilotering, visualisering og simulering i næringslivet ved støtte til å etablering av egne katapulter (testsentre).

Det siste punktet, etablering av testsentre, er blitt godt mottatt i næringslivet, og er noe statssekretæren antyder vil få mer penger:

– Regjeringen vil prioritere å øke denne ordningen dersom den viser seg å være en suksess, sier statssekretæren. – Ved å koble kompetanse på tvers av næringer, mellom store og mindre bedrifter og mellom industri og forskningsmiljøer, kan vi få mer verdiskaping i Norge, mener han.

Hiim trekker også fram etableringen av Digital Norway – Toppindustrisenteret som ble hjulpet på beina med to millioner regjeringskroner i 2017.

– Senteret skal tilrettelegge for tettere koblinger mellom næringslivet og forskningsmiljøer, og være en møteplass for kunnskapsdeling og samhandling, mellom bedrifter og mellom næringslivet og forskningsmiljøer, sier statssekretær Lars Jacob Hiim i Nærings- og fiskeridepartementet.