– Sikrer ikke at dagpenger går til reelle arbeidssøkere

I 2016 utbetalte arbeids- og velferdsetaten 15,45 milliarder kroner i dagpenger, som er en delvis erstatning for tapt inntekt som følge av arbeidsløshet.

En ny rapport fra Riksrevisjonen viser en rekke svakheter med dette arbeidet. Revisjonen har undersøkt 96 saker rundt om i landet.

– Vi konstaterer at arbeids- og velferdsetatens behandling av dagpengesaker ikke har god nok kvalitet. Rapporten vår påpeker at etaten ikke sikrer at de som mottar dagpenger, er reelle arbeidssøkere, sier Riksrevisor Per-Kristian Foss.

I henhold til folketrygdloven må man være «reell arbeidssøker» for å ha rett til dagpenger. Det innebærer at man er være villig til å ta ethvert arbeid, og til å ta arbeid hvor som helst i Norge. Ansatte ved Nav-kontorene der Riksrevisjonen har utført intervjuer opplyser imidlertid at de ikke har stilt krav om mobilitet i 2016.

– Manglende praktisering av krav til aktivitet eller mobilitet kan føre til at dagpengemottakere mottar ytelsen uten å oppfylle kravet om å være reell arbeidssøker. Arbeids- og velferdsetaten må sørge for at forvaltningen av ordningen har god kvalitet, også for å opprettholde tilliten til dagpengeordningen som en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet, fastslår Foss.

• TOPPSJEFEN: Nav-direktør Sigrun Vågeng - sjef med jording

Antall mottakere av dagpenger økte med 13 prosent fra 2015 til 2016, fra 67.100 til 75.800. I tillegg til det ikke er sikret at disse har rett på dagpenger, mener Riksrevisjonen at Nav ikke har tilstrekkelig saksbehandlingskvalitet. Dette kan ifølge Foss føre til at søknader om dagpenger blir avslått på feil grunnlag.

I tillegg tyder mye på at en stor andel av mottakerne har inntekt de ikke oppgir, ifølge rapporten.

Kompetanseheving

Ifølge Nav har det vært varierende praksis mellom fylkene, som skyldes ulik kapasitet ved NAV-kontorene og forskjeller i veiledernes kompetanse. I løpet av året skal alle fylkene ha gjennomført kompetansehevingstiltak som skal gjøre veilederne tryggere og tydeliggjøre handlingsrommet deres.

– En NAV-veileder må bruke skjønn og ta hensyn til lokale forhold før de krever at en arbeidssøker skal flytte til en annen del av landet, sier økonomi- og styringsdirektør Geir Axelsen i Nav.

– En beslutning om å flytte hele husholdningen kan for eksempel innebære at en må selge bolig med tap. Og hvis det for eksempel er etterspørsel etter lokal arbeidskraft, er det ikke hensiktsmessig å stille konkrete krav til geografisk mobilitet. NAV-veiledere oppmuntrer arbeidssøkere til å søke jobber andre steder i landet eller bytte bransje, utdyper han.

Få flytter

Problematikken knyttet til en lite mobil arbeidsstyrke har lenge vært på agendaen i Nav. Tidlig i 2016 varslet Nav-direktør Sigrun Vågeng at kravene for å motta dagpenger skulle strammes kraftig inn.

– Vårt regelverk sier at for å få dagpenger må du være reell arbeidssøker. Det vil si at du må være villig til å ta arbeid i en annen sektor eller på en annen kant av landet, dersom du blir tilbudt det, uttalte Vågeng til NRK.

Lovnaden ble gjentatt ved inngangen til 2017. I slutten av oktober viste imidlertid en undersøkelse fra Nav at kun fem prosent av de arbeidsledige flyttet på seg. Økt arbeidsledighet på Vestlandet førte ikke til at flere flyttet for å få jobb.

– Denne undersøkelsen tyder på at mange arbeidsledige oppfatter kostnaden ved å flytte som høyere enn den potensielle gevinsten. I en situasjon der deler av landet opplevde rask vekst i ledigheten, ville økt geografisk mobilitet kunne hatt mange positive effekter både for den enkelte og for samfunnet, sier kunnskapsdirektør i Nav Yngvar Åsholt.

Økonomi- og styringsdirektør Axelsen påpeker at 96 sakene Riksrevisjonen har sett på, inkluderer tilfeller med deltidsledige og permitterte.

– Begge disse gruppene har et arbeidsforhold, og det er derfor vanskelig å stille krav om at de skal flytte for å få seg en annen jobb, slår han fast.