Arbeidsliv
Unges digitale ferdigheter kan ikke omsettes til noe produktivt i arbeidslivet
Alle virksomheter skal i dag digitaliseres. En konsekvens av dette er at mange bedrifter velger å gi sluttpakker til eldre arbeidstakere med «digitalisering» som overskrift, for å knytte til seg yngre og mer «digitale hoder».
Samtidig har vi en aldrende befolkning i Norge. Prognosene viser at en eldre-tsunami er på vei. Regjeringen har i stor grad oppfordret arbeidstakere til å stå lenger i arbeidslivet ved hjelp av ulike kompetanse-pakker og lovnader om livslang læring.
Det er med andre ord to motstridene signaler som blir sendt ut. Analyseselskapet inFuture har på oppdrag av Senter for seniorpolitikk utført studien «Den digitale senior» for å kartlegge trender innen digitalisering av arbeidslivet frem mot 2030.
Overraskende nok konkluderes det med at høy eksponering mot digitale verktøy, noe gjerne den yngre delen av befolkningen utsettes for, ikke er det samme som å omsette dette til digitale ferdigheter.
Store deler av de unges erfaring er relatert til «digitale livsstilferdigheter» dominert av sosiale medier, meldinger og videoer. Dette kan ikke direkte omsettes til noe produktivt i arbeidslivet, viser studien.
– Myten om de digitalt kompetente unge medfører ubegrunnet høy selvtillit, sier Kari Østerud, direktør for Senter for seniorpolitikk.
Får ikke anvendt ferdighetene
Et empirisk studium fra OECD tilsier at yngre mennesker som entrer arbeidsmarkedet er de som i minst grad klarer å anvende sine ferdigheter innenfor informasjonsteknologi og digitalisering.
Her kommer det frem at yngre medarbeidere er den aldersgruppen som i minst grad klarer å omsette sine digitale ferdigheter på arbeidsplassen. Eldre klarer derimot i større grad å omsette sine digitale ferdigheter på arbeidsplassen.
En studie gjort av Statistisk sentralbyrå som ble publisert tidligere i år viste at digitale ferdigheter er kraftig avtakende med alder. inFuture har derimot gått dypere inn i resultatene og gjort noe interessante funn.
For det første er det slik at den kompetansen som yngre har, som er vesentlig høyere enn seniorene, er det man kaller livsstilskompetanse som sosiale medier, spill og videoer. Tall fra Tyskland og Storbritannia viser at digital arbeidslivskompetanse er vesentlig svakere også hos de yngre.
– Det blir det fort at vi løper av gårde med helt gale konklusjoner hvis vi bare tar til takke med SSB-tallene som da ser på hvor mye man har brukt forskjellige verktøy og stopper analysen der. Da tror man gjerne at eldre er så langt bakpå at de får betydelige problemer i digitaliseringen. Man tror at dersom man skifter en som er 55 år med en 25-åring er mye gjort. Det viser seg derimot at dette slett ikke stemmer, sier Camilla Tepfers i inFuture.
Bommer på kritisk tenking
Ser man på bruk av digitale verktøy som helhet har de yngre en større eksponering og høyere bruk. Det er derimot noen utfordringer med å konkludere på generell basis med at unge har bedre digitale ferdigheter enn eldre, spesielt dersom man trekker paralleller til relevans for arbeidslivet.
De unge har høyere bruk av digitale verktøy, men bruk er ikke nødvendigvis er ensbetydende med digitale ferdigheter, som også omfatter kritisk vurdering av kilder og informasjon. I et studium fra ICILS konkluderes det med at kun 2prosent av unge oppnådde høyeste score, noe som krevde kritisk vurdering av kilder og informasjon.
– Her var nettopp ett av kriteriene for å komme hele veien opp på det beste nivået var å kunne kritisk tenking. Erfarne medarbeidere som kan fagstoffet bredere enn de yngre vil fort ha et fortrinn, sier Tepfers.
Et eksempel på dette er hvor god man er til å regne investeringsanalyser og skrive en analytisk tekst. Selv om man skal skrive det i Excel og Word så griper det inn i hverandre: digitale ferdigheter på den ene siden og utøvelsen av yrket på den andre siden.
– Mye av det som er med digitale verktøy er at det bare er en andel av det som har med ferdigheter å gjøre. Verktøyet fungerer som et støttesystem og griper dermed inn hvor god man faktisk er i det man skal kunne, sier Tepfers.
Overvurderer egne ferdigheter
Studien til inFuture viser at alder ikke kvalifiserer noen til å automatisk kalles digitale eksperter. Stigmatiseringen av unge som ‘digital natives’ kan fungere mot sin hensikt ved at de unge overestimerer egne evner på digitalisering, i styrke av høy eksponering mot digitale verktøy som relateres til «digitale livsstilferdigheter».
Et studium fra Østerrike har funnet at det for alle aldersgrupper er et stort gap mellom opplevde ferdigheter og faktiske ferdigheter. Mens 84 prosent mener de har «god» eller «veldig god» kjennskap til internett viser det seg på praktiske tester at 49 prosent hadde «dårlig» eller «veldig dårlig» kjennskap til internett. Det største gapet mellom opplevde og faktiske ferdigheter var i aldersgruppen 15-29 år.
– I aldersgruppen 19 til 25 år er det bare syv prosent som oppnår særdeles gode IT-ferdigheter. Det er grunn til å tro at eldre er mer realistiske til egne IT-ferdigheter enn det yngre er. Man putter ofte digital kompetanse i en stor haug og skiller ikke mellom digital livsstilskompetanse og digital arbeidslivskompetanse, sier Tepfers.
Samfunnet tror at digital kompetanse er en ungdomsgreie og ikke en voksengreie
Det er klart yngre er mer kompetente på sosiale medier enn eldre fordi de har vokst opp med det som en naturlig del av det å holde kontakt med venner og bekjente. Tepfers mener derimot at arbeidsgivere må være obs på å sortere i den relevante digitale kunnskapen når de vurderer nye ansettelser.
– Samfunnet tror at digital kompetanse er en ungdomsgreie og ikke en voksengreie. Det påvirker selvbilde og hva man antar om seg selv, sier hun.
Forskjellene krymper
Typiske digitale verktøy som brukes i arbeidslivet er Office-pakken. I Tyskland viser en studie at bare under 20 prosent av de unge klarte å gjennomføre enkle oppgaver i tekstbehandlingsprogramvarer eller regneark.
– Det er interessant at denne store forskjellen man tror finnes mellom yngre og voksne, eller til og med eldre, krymper veldig, sier Tepfers.
I studien sammenligner man 16 – 44 åringer på den ene siden som er første del av arbeidsstyrken med 45 – 64 åringene på den andre siden som er den andre halvdelen av arbeidslivet.
Funnene viser at det er et gap i bruk av sosiale medier på 23 prosentpoeng. I den første gruppen er det 91 prosent som bruker sosiale medier og det faller til 68 prosent i den eldre gruppen. Studien viser derimot at forskjellen på de som aktivt bruker tekstbehandlingsprogrammer i de to gruppene bare er på 9 prosentpoeng.
– Det er sant at yngre har tyngre digital erfaring enn de eldre, men når man går inn og ser på digital livsstilskompetanse sammenlignet med digital arbeidslivskompetanse viser det seg at forskjellene krymper i Norge, men også i andre land, sier Tepfers.
Maskinene tar over
Tepfers håper at man nå kan se nyansert på dette med digital kompetanse og prøve å få debatten bort fra dette med bare å makte og bruke et digitalt verktøy. Digital kompetanse er mye mer sammensatt enn som så. Hun mener ny teknologi vil gjøre det enklere for eldre å stå i arbeid lenger og lette på arbeidsmengden.
– Allerede nå ser vi hvordan stordata og kunstig intelligens medfører at maskiner kan gjøre oppgaver som vi mennesker gjorde tidligere. Det betyr at vi får et nytt samspill mellom mennesker og maskiner. Da bør vi ikke være for enkle å tro at et er de mest erfarne som er minst egnet til den arbeidshverdagen, sier hun.
Da er det kanskje nettopp de enkle oppgavene man løser tidlig i karrieren som maskinene i større grad kan overta
Tvert imot tror hun kan man tenke seg at den erfaringen eldre har fra eget fag nettopp er det unike menneskelige som vært stående igjen etter at maskinene kan overta noen av oppgavene.
– Da er det kanskje nettopp de enkle oppgavene man løser tidlig i karrieren som maskinene i større grad kan overta. Rent politisk burde man være klar over at de eldre trenger faglig digital oppdatering, det samme gjelder unge, for man blir ikke digitalt arbeidslivskompetent av å være digitalt livsstilskompetent, understreker hun.
Ekstra kompetanseuke
Oppfatningen om at digitaliseringen vi ramme seniorene ekstra hardt, må i betydelig grad nyanseres, ut i fra funnene fra denne studien.
– Ingen er født med digital kompetanse, og de aller fleste, både unge og eldre, vil ha behov for digital undervisning og kompetanseutvikling. Både unge og eldre bør involveres i utvikling av nye digitale løsninger og tilbys digital kompetanseutvikling. Dette betyr at noen ledere må tenke nytt, sier Østerud.
Enhver arbeidstaker i dag må være mer endringsvillig enn tidligere generasjoner ha måtte være
Norsk seniorpolitikk barometer viser nemlig at 6 av 10 ledere foretrekker yngre medarbeidere når ny teknologi skal innføres; så her har vi litt å gå på.
Tepfers mener man definitivt ikke skal avskrive de eldre, men påpeker at dagens 60-åringer må i mye større grad være endringsvillige enn det en 60-åring var på 1970-tallet.
– Enhver arbeidstaker i dag må være mer endringsvillig enn tidligere generasjoner ha måtte være. Tradisjonen om å være endringsvillig som ung, men bli mer satt i en rolle etterhvert som man bygger karriere, vil dagens arbeidstakere ikke få lov til lenger, sier Tepfers.
Hun kunne tenke seg at en av de fremforhandlede godene som eldre arbeidstakere ofte får for at de kan stå lenger i arbeid kan være en ekstra kompetanseuke i stedet for en ekstra ferieuke som i dag er vanlig praksis.
