9 av 10 nye jobber i USA er frilans

En opplest og vedtatt «sannhet» er at teknologiske fremskritt eliminerer jobber og oppgaver som krever faglige kvalifikasjoner på lavt nivå.

Men også høyt kvalifiserte fagfolk vil bli foreldet etter hvert som nye former for teknologi og automatisering gjør sitt inntog i arbeids- og samfunnsliv: økonomiske analytikere, advokater, skatteeksperter, offentlige saksbehandlere og byråkrater – og journalister – er alle yrker der mange arbeidsoppgaver kan automatiseres.

Et eksempel: I 2000 ansatte Goldman Sachs mer enn 600 aksjemeglere. I 2017 var bare to av dem igjen, fordi algoritmer kunne utføre det samme arbeidet. Den samme utviklingen ser vi i alle de tradisjonelle investeringsbankene på Wall Street.

Samtidig spiser alt fra automatisk utfylte selvangivelser til maskinlæring innen revisjon og regnskapsføring stadig flere arbeidsplasser innen finansielle tjenester – dette er disrupsjon i praksis.

Megatrender i arbeidslivet

Så hva er «megatrendene» i det globale arbeidsmarkedet? Hvilke endringer vil være de tydeligste?

Paolo Gallo, senior rådgiver for styrelederen i World Economic Forum i Genève, har tatt for seg forskningen på området, og mener å ha identifisert fire megatrender for arbeidslivet de kommende årene:

1. Løsere tilknytning – flere frilanserne

De fleste jobbene i avanserte økonomier tilbyr ikke faste kontrakter, men knytter til seg og leier inn selvstendig næringsdrivende eller frilanskonsulenter.

Det betyr at disse menneskene ikke har noen sosiale sikkerhetsnett, som forsikring, trygdeordninger eller betalt ferie.

I USA er hele 94 prosent av de nye jobbene som ble opprettet mellom 2005 til 2015 i denne kategorien.

Dette gjør den enkelte arbeidstaker mye mer sårbar enn tidligere. Samtidig er utviklingen en enorm utfordring for fagforeningers relevans, mener Gallo.

2. Forventet levetid – vi blir stadig eldre og må lære hele livet

Den gode nyheten: Forventet gjennomsnittlig levetid for verdens befolkning stiger med om lag to år for hvert tiår som går. I Japan, Italia og Tyskland er forventet levealder for kvinner nærmere 90 enn 80 år, mens menn nå også har rundt 80 i forventet levealder.

Men det er minst to konsekvenser av dette. Den ene handler om pensjon. Kan vi med rimelig sikkerhet forvente å nyte en pen pensjon i nesten 20 år av våre liv? Det er ikke bare i Norge det jobbes med pensjonsreformer. Dette er en hard nøtt over hele den vestlige verden.

Nylig rapporterte italienske medier at i det i Italia er over 700.000 personer som har fått utbetalt pensjon helt siden 1982. Med andre ord: de har vært pensjonert i minst 35 år – i de fleste av disse tilfellene er det lengre enn de var ansatt i en jobb.

For det andre har vi vanligvis delt våre liv inn i tre deler: Vi tar utdanning til vi er rundt 22-24 år, vi jobber så de neste i 35-40 år, og deretter går pensjon fra 60-års alderen og fremover. Men nå vi må revurdere denne tankegangen og innse at vi har et liv med kontinuerlig læring foran oss. For å kunne ta opp kampen mot maskinlæring, må også menneskene bli «læringsmaskiner», skriver Paolo Gallo.

3. Nye yrker – gir ny lønnsadel

Teknologi skaper flere arbeidsplasser enn den ødelegger, men forandring er smertefullt.

En nylig McKinsey-studie viser at 56 prosent av de nye jobbene kommer i helt nye yrker. I dag søker bedrifter etter eksperter i kunstig intelligens, spesialister i nettverkssikkerhet, folk som behersker internettstyring, sosiale medier, start -ups, maskinlæring, robotikk, 3D-teknologi, autonome kjøretøy, Blockchain og så videre.

Dette vil få utslag i avlønningssystemene slik vi kjenner dem i dag, mener Gallo. I dette nye arbeidsmarkedet er lønnene himmelhøye for disse nye yrkene, mens de sakte men sikkert krymper for svært mange av de tradisjonelle yrkene.

4. Kvinner – framtidens arbeidsmarked tilhører damene

Kvinner utgjør 52 prosent av befolkningen, men i store deler av verden er de fortsatt mindre betalt enn menn og ofte ansatt i roller som ligger under deres formelle kompetanse. Men fremtiden tilhører kvinnene. Hvorfor? Fordi de pleier å ha de menneskelige egenskaper som vil gi dem fordelen i de nye jobbene som tvinger seg fram i framtidens arbeidsliv. Som for eksempel evnen samarbeid (i stedet for konkurranse), empati, kreativitet, lytting og læring, skriver Paolo Gallo.

Omorganisere organisasjoner

Gitt disse endringene i arbeidsmarkedet, må vi også omorganisere våre organisasjoner, mener Gallo.

Vi kan ikke lenger bygge og utnytte «mekaniske» organisasjoner, hvor ansatte bare betraktes som en «reservedel» som kan erstattes. Vi kan ikke anta at de byråkratiske modellene for offentlig sektor fortsatt vil fungere. Vi må omorganisere organisasjoner, med tanke på at mennesker må motiveres, ikke kontrolleres eller tvunget til å leve med det gjentatte marerittet om å kunne miste jobben, framhever spesialrådgiver Paolo Gallo.

Det er en situasjon vi lett kan ende i, om vi ikke tar grep.