Disse regelendringene bør du vite om

Mange kom tilbake til sin arbeidsplass tirsdag, tilsynelatende akkurat slik de forlot den før ferien.

En rekke regelendringer med betydning for den jevne arbeidstaker - og arbeidssøker - har imidlertid trådt i kraft i løpet av årets første dag. Her er en samling av de viktigste endringene:

Ny avtale om fleksibel arbeidstid i staten

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne ble 7. november 2017 enige om ny særavtale om fleksibel arbeidstid i staten.

Avtalen gjelder for perioden 1. januar 2018 til 30. juni 2019, og innebærer at den ytre rammen for kjernearbeidstiden utvides fra kl. 07 til kl. 06 om morgenen, og fra kl. 20 til kl. 21 om kvelden.

Formålet med endringen er ifølge regjeringen å gi større mulighet til mer fleksible arbeidsdager, uten at arbeidstaker skal arbeide mer.

– Ansatte i staten kan med den nye fleksitidsavtalen avslutte arbeidsdagen tidligere enn ved vanlig arbeidsdag, og i stedet arbeide noen timer hjemmefra om kvelden. Teknologien har gjort det enklere å jobbe hjemmefra, og med større fleksibilitet i avtalen legger vi bedre til rette for blant annet småbarnsforeldre og pendlere, sier Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Forhandlingsleder Petter Aaslestad i Unio Stat mener avtalen er god.

– Noen liker å starte tidlig, blant annet for å slippe morgenrushet. Mens andre synes det kan være greit å sitte litt lengre om kvelden, sier han til egne nettsider.

Det er også inngått en avtale om nye rutiner for planlegging av uttak av plusstimer, og presiseringer som sier at avtalen ikke betyr at man skal gå utover grensene for et ordinært antall timer i et årsverk er signert. Antallet timer som kan overføres til neste avregningsperiode er også økt fra 45 til 50.

Avtalen har en prøveperiode på 1,5 år, og skal evalueres.

Arbeidsavklaringspengesekken snøres igjen

Den maksimale perioden en kan motta arbeidsavklaringspenger, slik mange har vært nødt til i løpet av oljekrisen, er redusert fra fire til tre år. Samtidig skjerpes vilkårene for forlengelse av stønadsperioden, blant annet ved at det innføres en karensperiode på 12 måneder før det er mulig å søke AAP på nytt for de som har gått ut maksimal stønadsperiode.

Regjeringen mener dette vil få flere tilbake i arbeid raskere.

Det blir også lovfestet at brukerne skal følges opp av NAV hver gang en medisinsk behandling eller et arbeidsrettet tiltak er gjennomført, opplyser regjeringen. Brukeren kan heretter arbeide inntil 80 prosent i 12 måneder uten å miste retten til AAP, mot tidligere maksimum seks måneder.

Perioden som brukeren kan motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker ble 1. januar utvidet til seks måneder, mot tidligere tre måneder.

Flere unge i arbeid

Ungdomsinnsatsen i NAV blir landsdekkende. Regjeringen har slått fast at alle under 30 år som går på Nav fra 1. januar skal få et tilbud om arbeid, aktivitet eller utdanning før to måneder er omme.

I alt skal det bevilges 100 millioner kroner til formålet i 2018.

Minstelønn til lavtlønnede

Alle overnattings-, serverings- og cateringsbedrifter må betale minstelønn til sine arbeidere fra 1. januar. Det bestemte Tariffnemnda 3. november, da de allmenngjorde enkelte av Riksavtalens minstelønnssatser.

Det innebærer at alle overnattings-, serverings- og cateringbedrifter i Norge, inkludert de som ikke har tariffavtale, må betale følgende minstelønn per time fra og med årets første dag:

• 16 år: 102,18 kroner

• 17 år: 111,68 kroner

• 18 år: 125,94 kroner

• Over 20 år/etter fire måneders praksis over 18 år: 157,18 kroner

Satsene gjelder uavhengig av om arbeidstakeren er norsk eller utenlandsk, organisert eller uorganisert, opplyser NHO. Det har heller ingen betydning om arbeidstaker er fast eller midlertidig ansatt, eller om vedkommende arbeider hel- eller deltid. Ekstrahjelper er også omfattet av regelendringene.

(Kilder: regjeringen, arbeids- og sosialdepartementet, kommunal- og moderniseringsdepartementet, NHO, Unio)