Arbeidsliv
Få nordmenn ønsker å starte egen bedrift
Veldig få unge sier at de ser på det å være gründer som en lovende karriere.
Det er en kjent sak at det ikke er så mange i Norge som vil starte egen bedrift. Norge ligger nederst på listen over de landene som har intensjon om å starte egen bedrift.
Noen hevder vi er for slappe og må komme oss ut av komfortsonen. Men når Norge blir målt i innovasjonsrangeringer ligger vi på midten av treet.
– En ting vi scorer høyt på er mulighetsdrevet entreprenørskap. Det vil si at det er mange som har lyst som starer en bedrift, ikke fordi de må. Hvis du starter opp bedrift har du en ide som du vil forfølge, mer enn at du er nødt til, forklarer Espen Solberg, forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Han deltok på seminaret Ung og utdatert? Eller smart og attraktiv for næringslivet? Under Forskningsdagene forrige fredag.
Planlegge for det uforutsette
Hvordan planlegger man for det uforutsette? Det er et evig tema som går igjen på alle nivåer. Den ene tilnærmingen mener Solberg handler om bredde.
– Lær deg så mye som mulig og sats på at noe av det får du bruk for. Vi har sett litt av denne tilnærmingen i norsk skole. Den har også en parallell til den nøytrale næringslivspolitikken i Norge. Du skal ikke velge, men ha en bredde og satse på at noe vokser frem.
Den motsatte tilnærmingen går ut på å fordype seg. En annen tilnærming er å koble utdanning tett opp til arbeidslivet. Et eksempel er Østerrike og Tyskland som har veldig yrkesrettede tradisjon i hele utdanningsløpet hvor mange tar utdanning i en bedrift. Dermed er de påkoblet næringslivet fra dag en.
– Men hva skjer da vist noe dramatisk skjer og mange har låst seg fast til en bransje? Spør Solberg.
Redd for å bli utdaterte
De siste årene har søkertallene til petroleumsfag gått dramatisk nedover. Dette skyldes både usikkerhet i oljeprisene og det grønne skiftet. Ungdommer er redde for å bli utdaterte og blir i dag fortalt at den nye oljen er teknologi- og informasjonsselsaper som Facebook, Google og Amazon.
– Mye av disse selskapene er tuftet på informasjonsdeling og kommunikasjon. Det er en retning som mange unge blir advart mot å velge for 10-20 år siden. Det å knytte seg veldig til dagens behov kan være ganske vanskelig, forklarer Solberg.
I dag forteller oljenæringen i Norge at de har behov for folk med et høyt utdanningsnivå. Nesten ingen bransjer har så stort behov for høy kompetanse som oljenæringen.
– Vi selger gass for en milliard om dagen. Det er ingen nedgang. Det er forferdelig vanskelig for unge som skal ta valg om utdanningen sin. Det er veldig vanskelig å rette seg mot dagens behov i arbeidslivet, sier Solberg.
Bygg, helse og IKT er de næringene som har størst behov for kompetanse i dag. NHO-bedrifter etterspør praktisk kompetanse og fagutdanning. Samtidig øker behovet for høyere utdanning blant bedrifter som er praktisk orienterte.
– Evne til samarbeid og evnen til læring er ferdigheter som går igjen hos alle de spurte bedriftene. Hvis man skal tolke næringslivets beskjed til skolen så er det å ikke bukke over folk som har evne til å samarbeide med andre. Det er en klar og viktig beskjed, understreker han.
Jobbene endrer seg
Tall som har blitt kastet rundt i forskjellige medier tilsier at en tredjedel av jobbene i Norge og halvparten av jobbene i USA kan forsvinne som følge av automatisering. OECD gjorde derimot en studie på akkurat dette hvor de så nærmere på innholdet i hver jobb – ikke at hvert yrke står i fare for å forsvinne.
De regnet seg frem til at det var rundt 10 prosent av dagens jobber som kom til å forsvinne. Men de fleste jobber kommer derimot til å endre seg.
– Det aktualisere ikke bare behovet for å lære gjennom skolen, men også når du er i jobb, legger Solberg til.
En fjerdedel av bedrifter sier at de vil komme til å ha mer behov for arbeidstakere med mastergrader, bachelor og fagskoleutdanning.
– Vi trenger ikke å frykte for at jobbene våre forsvinner, men de vil endre seg. Derfor er nødt til å endre oss.
I arbeidslivet i nordiske land og Nederland er det høy grad av både motivasjon og innslag av læring i det daglige arbeid og ved at man tar kurs. Det er et godt utgangspunkt for Norge. Over 90 prosent oppgir at de lærer nye ting i sitt daglige arbeid.
– Det har å gjøre med at man blir kastet ut på dypt vann og gitt ansvar. Det er en viss fleksibilitet til stede og ikke minst trygghet. Den kombinasjonen vil bli viktigere å holde på i næringslivet, sier Solberg.
Fanget av trender
Solberg mener at forskning og utdanning burde knyttes tettere til arbeidslivet, men advarer mot å følge de slavisk. Da kan man nemlig bli fanget av trender.
– Vi skal ikke undervurdere kvaliteter som tillit og trygghet i samfunnet vårt med tanke på skaperevnen vår. Den må vi beholde.
- LES OGSÅ: Fire spådommer om fremtidens arbeidsliv
Han mener en kombinasjon av teori og praksis er nøkkelen. I dag syns han nemlig de er altfor separert.
– Når unge i dag tar utdanningsvalg, er det et skille mellom det praktiske og teoretiske. Er du skoleflink, bli du oppfordret til å velge teori. Det er sikkert mange som egner seg for det, men skillet er for stort. Hvis du velger en praksis utdanningsvei har du alle muligheter i Norge, det har du derimot ikke dersom du velger en teoretisk vei. Da er det veldig vanskelig å gå over i det andre sporet, sier han.
