Annonse
Anne-Cecilie Kaltenborn, adm. direktør i NHO Service og Handel. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Kommentar

Færre syke i privat enn i offentlig sektor – hvorfor?

To ubestridte fakta:

  • Sykefraværet i Norge er høyt, sammenlignet med alle land det er naturlig å sammenligne seg med.

  • Sykefraværet i Norge er betydelig større i offentlig sektor enn i privat sektor.

Den svenske legen og statistikeren Hans Rosling utga nylig, post mortem, en bok som heter "Factfulness" – full av fakta. Hans hovedpoeng er at mennesker har en tendens til å kortslutte når vi trekker konklusjoner, og at dette er skadelig for vår oppfatning av verden. For eksempel vil vi anta at hvis noe var ille før, er det nok blitt verre nå, enten det er voldsrater, barnedødelighet eller utrydningstruede arter. Sannheten er at tiltakene som er blitt satt i gang ofte har fungert, og at mye er i bedring. Verden er med andre ord ikke alltid så dyster som vi tror.

Tilsvarende har vi mennesker lett for å generalisere – for eksempel, hvis en bransje som regel har høyt sykefravær, slik som sykehjem eller renholdsbransjen, vil det nok alltid være slik. FAFO-rapporten, som nettopp er kommet ut, «Sykefravær i private og kommunale sykehjem og renholdsvirksomheter», viser at det ikke er slik, at handlingsrommet er stort, at ledere både i det offentlige og private kan lykkes, men slår samtidig fast at sykefraværet gjennomgående er lavest i privat virksomhet.

Hvorfor er det slik? Årsakene er mange. Vi vet at land som har innført en økonomisk belastning for den ansatte ved sykefravær, ser nedgang i fraværet som følge av dette. Men i Norge har vi valgt å ikke innføre slike belastninger. My ligger på arbeidsgiver, og noen er betydelig bedre enn andre til å få ned sykefraværet. Forskerne Lise Lien og Hanne Bogen i forskningsstiftelsen FAFO har sett nærmere på både hva som lykkes i privatdrevne og i offentlig drevne virksomheter.

Innenfor både sykehjem og renholdsbedrifter ligger det legemeldte sykefraværet i privat sektor ca to prosentpoeng lavere enn i offentlig sektor, fastslås det i rapporten. Lien og Bogen har, sammen med NHO Service og Handel-bedrifter og kommunale, gått i dybden på virksomheter i begge sektorer som virkelig har fått ned fraværet, og spurt seg: Hva har egentlig lederne der gjort?

Forskerne finner at mange av de samme tingene går igjen – enten det er i privat eller offentlig sektor – hos de som lykkes. At private virksomheter lykkes bedre med dette arbeidet, er ikke hovedtema for denne rapporten. Men vi vet at sykefravær er en stor kostnad som merkes adskillig hardere for konkurranseutsett sektor enn for skjermet, og at det nok derfor i større grad jobbes systematisk med dette i privat sektor. Etter mange år med Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen), er også fasit der at private bedrifter har lykkes med målsetningen i arbeidet, med et sykefravær på 5,5 prosent, mens kommunal sektor trekker opp, med 9,7 prosent sykefravær i 2017.

Så hvilke likhetstrekk fant forskerne blant «best i klassen»–bedriftene? De oppsummerer selv slik:

«Holdningen har vært at sykefravær er en privatsak og noe arbeidsgiver ikke skal bry seg med - en holdning som antakelig har vært relativt utbredt generelt sett i Norge og som i liten grad har vært utfordret av arbeidsgiver. Denne oppfatningen har lederne jobbet aktivt med å endre i våre case».

Fem sentrale funn blant ledere i bedriftene som lykkes med å få ned fraværet:

  • De tenker selv: de leter etter årsaker og mønstre. Er det for eksempel mange egenmeldingsdager rundt helger eller inneklemte fridager? Når mønstre oppdages, kalles medarbeiderne inn til samtaler.

  • De gidder: de har tett oppfølging, og det gir resultater. Ringer gjerne første sykedag og hører om det er noe bedriften kan få til med god tilrettelegging.

  • De setter av tid til å prate. Effekten kan bli stor hvis du har så mye som tre nærværsamtaler i året med alle ansatte. Snakk med hver enkelt medarbeider og kommuniser at "sykefravær ikke er en privatsak". Fravær har konsekvenser for driften og kvaliteten på tjenesten og for kollegene.

  • De er krevende: de prøver å motvirke passivitet når noen er blitt syke og vurder gradert sykmelding. Finn den ansattes funksjonsevne – for på denne måten inkludere ansatte i arbeidet også på dagene de ikke føler seg bra.

  • De skriver: de har klare og tydelige sykefraværsrutiner som alle ansatte kjenner til. Enkelte steder må nyansatte undertegne en form for kontrakt som viser at de har lest og forstått rutinene.

I flere av de kommunale casene har dessuten mulig konkurranseutsetting hjulpet kraftig på å få ned fraværet, stikk i strid med det man kanskje ville antatt: "Den største «oppstrammeren» i to av de kommunale renholdsvirksomhetene ser ut til å ha vært trusselen om konkurranseutsetting, men også handlekraftige og tydelige ledere", skriver de i rapporten.

Tydelige signaler fra øverste ledelse om at fraværet var altfor høyt og måtte reduseres betydelig for å unngå konkurranseutsetting, synes å ha vært rene mirakelkuren: «Da begynte alle ansatte å komme på jobb. I denne perioden var leder tydelig på at man må møte på jobb for å ha en jobb, og det ble påpekt flere ganger at de kunne ende opp som overtallige», heter det om et av de kommunale casene i FAFO–rapporten.

I det andre caset ble alle kommunens renholdsansatte organisert i en felles avdeling med en renholdsfaglig ledelse.

«På grunn av et uforholdsmessig høyt sykefravær blant renholderne, ble det påbegynt en diskusjon om konkurranseutsetting av tjenestene. Denne diskusjonen – i kombinasjon med andre forhold – førte til at fraværet gikk ned fra cirka 17 prosent til cirka 4,5–5,5 prosent».

Rapporten forteller også om et sykehjem som i dag drives av et privat selskap for en kommune, men som tidligere var kommunalt drevet.

«Sykehjemmet har redusert sykefraværet betydelig etter at de tok over driften fra kommunen etter konkurranseutsetting. Tidligere var sykefraværet tosifret, mens det etter overtakelse av driften har ligget mellom 3–4 prosent totalt. Så godt som alle ansatte fortsatte å jobbe på sykehjemmet etter driftsovertakelsen», heter det i rapporten, som bruker begrepet «unødvendig sykefravær».

Norge ligger altså godt over både Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Tyskland når det gjelder sykefravær. Det i seg selv indikerer at det skulle gå an å gjøre noe med denne graverende sløsingen med arbeidskraft, tid og kompetanse. FAFO–rapporten om sykefravær i renholdsbransjen og sykehjemsbransjen forteller oss at dette handlingsrommet finnes, og vi har konkrete personer, bedrifter og eksempler innen rekkevidde som vet hva som fungerte hos dem. Det som traff meg personlig mest i rapporten var at noen ledere turte å definere sykefravær som et anliggende for arbeidsgiver og kollegaer mer enn som et privat anliggende.

Som Hans Rosling sier: «Vi kan ikke anta at ting bare blir verre, eller at det ikke nytter». Tiltak virker, og nærvær på jobb handler om både inkluderinger, integrering, rekruttering og bunnlinje. Når det gjelder lærdom om sykefravær, er det viktig at vi lytter, både fordi vi står foran en revisjon av IA–arbeidet i Norge, og fordi vi trenger både lønnsomme bedrifter og en veldrevet offentlig sektor.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Prøv Dagens Perspektiv for kun 20,- første måned.

 


Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

* indicates required
Hvilket nyhetsbrev vil du motta?

Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Prøv Dagens Perspektiv for kun 20,- første måned.

 


Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

* indicates required
Hvilket nyhetsbrev vil du motta?

Annonse