Frykter lavere skatt til lavtlønnede vil skape større forskjeller

– Det er de unge vi bør bry oss mest om, for de har potensielt et veldig langt arbeidsliv foran seg, sier UiB-forsker Katrine V. Løken. Men selv om hun kommer med flere konkrete forslag, evner arbeidslivets parter ikke å enes om hvilke grep som bør tas for å snu den negative trenden i arbeidsdeltakelsen blant unge.

I løpet av et drøyt tiår har andelen uføre i aldersgruppen 19-30 år økt med 50 prosent. Bare i løpet av de seneste par årene har det norske arbeidsmarkedet opplevd store frafall, særlig blant unge. Mange blir værende helt på utsiden av arbeidsstyrken.

• OVERBLIKK: Slik ser arbeidsmarkedet ut akkurat nå

– Vi kjenner utfordringene. Nå må vi bli enige om løsningene, ba administrerende direktør Kristin Skogen Lund i NHO fra scenen under hovedorganisasjonens årskonferanse tirsdag.

Men det er en lang vei dit.

UiB-forsker Katrine V. Løken snakket under arrangementet om kampen mot ungt utenforskap. Basert på hennes og UiO-kollega Manudeep Bhullers rapport «Sysselsetting i Norge: begrensninger og muligheter» fra november kom hun med flere konkrete forslag om hvordan en kan få unge tilbake i jobb. Rapporten ble bestilt og finansiert av NHO.

På kort sikt er disse de viktigste grepene, mener forskeren.

• Redusert arbeidsgiveravgift. Etter svensk modell bør den geografisk differensierte arbeidsgiveravgift (høy på Østlandet, ingen i Finnmark) erstattes med lavere satser for yngre arbeidstakere. – Dette førte totalt sett til en stor sysselsettingsøkning blant unge i Sverige, sier Løken.

• Jobbskattefradrag. Flatt skattelette til alle i den aktuelle gruppen som jobber. Dette skal gi lavtlønnede bedre insentiver til å jobbe. Jobbskattefradraget skiller seg fra det mer kjente minstefradraget, som det kan kreves fradrag for uavhengig av om inntekten din kommer fra arbeidsinntekt, sykepenger, pensjon, dagpenger e.l. Dette er testet i flere land, blant annet med god effekt i USA. – Selv om markedet her hjemme er ganske annerledes enn der dette er prøvd ut, er det i alle fall lurt å forsøke, mener Løken.

• Øke kvaliteten i barnehagen. Dette er en blanding av de kortsiktige og langsiktige grepene forskerne foreslår. Forskning viser at barnehagen er nøkkelen til å fange opp de som sliter tidlig. Å vektlegge mellommenneskelige og sosiale relasjoner i tidlig alder kan gi god effekt senere i livet, mener Løken.

NHO-direktør Skogen Lund stiller seg positiv til forslagene, og legger særlig vekt på redusert arbeidsgiveravgift for unge som en god idé.

– Vi surfer ikke lenger på særstillingsbølgen fra de forrige tiårene – vi må finne balansen på nytt, sier hun.

Lunken LO

LO-leder Hans Christian Gabrielsen lar seg imidlertid ikke begeistre like lett.

– Et jobbskattefradrag? Hva skal det bestå i? Jo, det skal tydeligvis bestå i at det skal være lavere skatt på å ha folk i arbeid, ergo skal det bli enda mer kostbart å miste jobben, være syk eller være utenfor arbeidslivet. Det mener jeg er en dårlig ide, sier han.

Han mener dessuten at NHO starter i feil ende. Hovedproblemet er, slik han ser det, at det ikke skapes nok arbeidsplasser. Hvis antallet jobber ikke øker, betyr det mindre hvem som fyller stillingene.

Ifølge LOs beregninger er det i dag 185.000 færre arbeidsplasser enn for ti år siden – sammenlignet med sysselsettingsandelen.

– Vi må ikke glemme hva hovedproblemet består i, sier Gabrielsen.

– Nå må vi først og fremst konsentrere oss om å skape jobber, og så må vi sørge for at vi får en kompetansereform som sikrer kompetanse til de som er i jobb i dag, og de som står utenfor, sier han.