IQ-skår for unge norske menn faller dramatisk

Norsk forskning har skapt enorm oppmerksomhet internasjonalt denne uken.

I en artikkel av Ole Røgeberg og Bernt Bratsberg ved Frischsenteret som ble publisert mandag, går det frem at unge menns resultater på forsvarets kognitive evnetester toppet seg for kullet født i 1975.

Allerede er forskningen omtalt i CNN, Times og en rekke andre medier. Og det er ikke så rart. Basert på forskernes anslag er nedgangen dramatisk.

Artikkelen har ikke data for årskull født i 1995, men tallene indikerer et fall på tre IQ-poeng for hvert tiår etter toppåret. Det skulle bety at dagens unge i snitt skårer godt nede på 90-tallet på IQ-tester hvor snittet skal ligge på 100.

Brudd på Flynn-effekten

Dette er ikke første gang man påpeker et brudd med den såkalte Flynn-effekten som tilsier at vi skårer litt høyere på IQ-tester for hver generasjon, en utvikling som har vært relativt robust gjennom flere tiår med IQ-testing. Faktisk ble en mulig reversering av Flynn-effekten påvist av Jon Martin Sundet ved UiO allerede i 2004.

Men Røgeberg og Bratsberg har klart å vise at effekten trolig ikke er genetisk, men heller skyldes eksterne faktorer.

Dette har de gjort blant annet ved å studere resultatene til norske brødre av norskfødte foreldre over tid. Tidligere forskning på kognitive evner har vist at førstefødte i snitt scorer litt bedre enn de som kommer senere i søskenflokken. Her har forskerne antatt at denne effekten er relativt lik over tid. Og selv om man tar høyde for søsken-effekten, viser datamaterialet en ytterligere nedgang i resultatene til de yngre brødrene.

– Det gjør at vi nå kan utelukke noen av forklaringene på nedgangen siden de er inkonsistente med disse funnene, sier Røgeberg.

Det innebærer at man ikke lenger kan peke på hypotesen om at de som har lav IQ får flere barn enn dem som har høy IQ, og at fallet derfor skyldes en genetisk endring i befolkningen.

Samtidig minner Røgeberg på at vi sitter igjen med lang liste med forklaringer som ikke kan utelukkes. Det kan for eksempel være endringer i utdanningssystemet og økt innslag av TV og andre medier i unges oppvekst.

Kanskje vel så oppsiktsvekkende som at IQ-skåren faller er det det at det ikke er første gang den gjør det. Også i Sundets banebrytende forskning fra 2004 var det flere årskull som viste en negativ trend. Gutter som møtte til sesjon mellom 1975 og 1980 gjorde det mye dårligere enn kullene noen år tidligere. Sundets forklaring den gangen var delvis en omlegging av matteundervisningen.

Bare en test

En viktig forutsetning for forskningen er at sesjonstestene representerer unge menns faktiske kognitive ferdigheter. Selv om det er rimelig, er det ikke gitt.

Testene har vært uendret siden femtitallet. For forskere kan det være både en styrke og en svakhet. Mens det gjør det lettere å sammenligne over tid, er det en risiko for at testene blir utdatert til slutt. For eksempel har den tredelte testen blant annet en språkdel med formuleringer som muligens kan virke fremmed for dagens unge.