Arbeidsliv

President Marit Hermansen i legeforeningen, her under Arendalsuka i fjor, har fått gjennomslag for rullerende vaktplaner ved norske sykehus.

Legene fikk gjennomslag for rullerende vaktplaner

Én dag før konflikten mellom legene og Spekter skulle til ny behandling i Rikslønnsnemnda, kom partene til enighet gjennom forhandlinger.

Publisert Sist oppdatert

Etter halvannet år med stridigheter har Legeforeningen og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter sluttet fred.

Det skjedde gjennom forhandlinger, som har pågått de seneste par dagene. Enigheten ble nådd natt til onsdag.

– Enigheten vil bidra til å skape ro i sykehusene, sier president Marit Hermansen i Legeforeningen.

Den nye avtalen innebærer at legene får gjennomslag for sitt «ufravikelige krav» om såkalt rullerende vaktplaner, som innebærer at arbeidsplanene skal settes opp etter fast rullerende mønster, og slik at det kan legges til rette for å planlegge for ulike typer langtidsfravær og ferie.

De viktigste bestemmelsene er:

  • Rullerende. Arbeidsplanen skal settes opp og rullere etter et fast mønster basert på antall leger i vaktsjiktet.

  • Arbeidsuke. Arbeidstiden organiseres slik at den ikke overstiger 60 timer for noen enkelt uke.

  • Arbeidsdag. Ingen vaktdøgn skal overstige 19 beregnede timer, inkludert spisepauser.

  • Arbeidsfri. Hver arbeidsuke skal inneholde minst 28 timers sammenhengende fri, og det skal minst være åtte fritimer mellom vakter.

  • Kan korrigeres. Dersom kravet til forsvarlig hvile mellom vakter ikke kan overholdes, skal arbeidsplanen endres for å imøtekomme kravet.

  • Graviditet. Gravide leder i de tre siste månedene av svangerskapet, har rett til å få utarbeidet en arbeidsplan som kun inkluderer dagarbeidstid tilsvarende deres stillingsprosent. Lønnen forblir den samme som i opprinnelig vaktplan, inkludert tillegg. Kvinner som ammer får muligheten til å ha en daglig arbeidstid som ikke overstiger 9 timer.

– Dette gir forutsigbarhet både for den enkelte lege og for helseforetakenes planlegging, sier Brustad.

Konflikten, som har gått hele veien fra streik til Rikslønnsnemnda og videre til Arbeidsretten, brøt ut etter at arbeidsgiver ville videreføre dagens tariffavtale uten endringer, mens Legeforeningen krevde mer forutsigbarhet og medbestemmelse i utformingen av arbeidsplanene.

Daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie avsluttet konflikten med tvungen lønnsnemnd, som førte videre til Rikslønnsnemnda. Der fikk Spekter medhold, men legene tok saken videre til retten – og vant.

Dermed lå alt til rette for at legene skulle få gjennomslag for sine viktigste krav, enten gjennom forhandlinger eller ny runde i nemnda.

I den nye avtalen har Spekter og Legeforeningen også kommet til enighet om en løsning for leger i spesialisering og tilrettelegging av arbeidstiden for gravide leger i siste trimester.

Både Hermansen og Brustad omtaler enigheten som viktig, og mener avtalen «styrker partssamarbeidet og den norske modellen.»

Fornøyd statsråd

Helseminister Bent Høie, som befinner seg i Toronto, Canada, på studietur, har kommentert saken overfor Dagens Medisin.

– Jeg er veldig glad for at partene har funnet en løsning. Jeg håper det nå kan bli en ny start på å bygge opp et godt tillitsforhold mellom partene, sier han.

Statsråden avviser at partene kom til enighet basert på instruks fra han.

– Denne type konflikter er ikke bra for holdet mellom partene, særlig når det blir så langvarig. Jeg er derfor veldig glad for at dette endelig er over, sier Høie til avisen.

– Rivende utvikling

Den nye avtalen varer kun frem til 30. april 2018, men den vil også danne grunnlaget for nye forhandlinger. Dagens Perspektiv erfarer at partene allerede er enige om å prolongere avtalen for neste periode, og da vil spørsmålene i årets hovedoppgjør først og fremst handle om lønn.

Partene har også blitt enige om å evaluere en rekke andre spørsmål i årene som kommer, inkludert sommerferieavvikling. Før jul startet partene flere samarbeidsprosjekter som ser på hvordan tariffavtalene kan tilpasses en et helsevesen i stadig utvikling. Disse fortsetter med full kraft, bekrefter direktør for kommunikasjon og samfunsspolitikk, Gunnar Larsen.

– Vi er inne i en tid med rivende utvikling innen helseteknologi, og vi blir nødt til å evaluere ganske mye de neste årene. Men for en tid fremover håper vi at denne avtalen skal skape ro, sier han.

Powered by Labrador CMS