Arbeidsliv

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie leder de nye forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon. Fra v. Mette Nord (Fagforbundet) og Peggy Hessen Følsvik LO.

LO mener privat AFP-ordning er for dårlig for offentlig sektor

AFP-ordningen i privat sektor er ikke god nok for de ansatte i det offentlig, mener LO. En bedre ordning er et hovedkrav i forhandlinger som startet onsdag.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag morgen startet forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon for 800.000 ansatte i staten og kommunen etter to års stillstand.

Forhandlingene skjer hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

– Jeg tror det er flere enn meg som har gledet seg til å komme i gang med dette. Dette er første møte i det vi håper er den avsluttende fasen for å lande en ny offentlig tjenestepensjon, sa Hauglie ved møtestart.

Hun understreket at hun er optimist til tross for at ulike forsøk på å komme i havn har strandet en rekke ganger siden forhandlingene om pensjonsreform i offentlig sektor brøt sammen i 2009.

Avviser privat AFP

En av de vanskeligste sakene på bordet er en ny ordning for Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor.

Begge parter er enige om at offentlig AFP, som skiller seg vesentlig fra AFP i privat sektor, må endres, fordi dagens ordning har flere svakheter. De er derimot langt fra enige om hvilken AFP-løsning som skal innføres for de ansatte i staten og kommunene.

Arbeidsgiverne ønsker en AFP-ordning lik den i privat sektor, men arbeidstakerorganisasjonene mener den private ordningen er for dårlig.

– En rapport har vist at den har ganske store hull. Vårt mål er gode pensjonsordninger i offentlig sektor, da kan vi ikke ta inn de samme utfordringene som er i den private ordningen, sier LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik til NTB.

Også i privat sektor ligger det an til omkamp om AFP-ordningen under vårens hovedoppgjør, etter at en ny evalueringsrapport viste at så mange som en av fire faller ut av ordningen på grunn av sykdom eller at de mister jobben sent i karrieren.

Vil ha tilleggsordninger

LO og de andre organisasjonene krever ulike tilleggsordninger for å sikre dem som faller ut av AFP-ordningen, dersom de skal bli med på en AFP etter mønster av den i privat sektor.

Et krav er betinget tjenestepensjon som sikrer rett til en pensjon til dem som ikke har rett på ordinær AFP. Et annet krav er et tidligpensjonstillegg for dem som ikke makter å jobbe videre etter 62 år, som skal gis som et livsvarig tillegg til tjenestepensjonen.

– Vi må sørge for ordninger som gjør det mulig for dem som ikke greier å stå til de er mer enn noen og seksti år, kan gå av tidligere. Det er et helt vesentlig krav for oss, sier Hessen Følsvik.

Arbeidsgiverorganisasjonene har varslet motstand mot begge krav som de mener svekker arbeidslinjen og strider mot hovedprinsippet i pensjonsreformen om at man får den samme samlede utbetalingen uansett når man går av med pensjon.

– Vi ønsker en AFP lik den i privat sektor. Det som er viktig for oss er å ha minst mulige forskjeller i pensjonssystemet i Norge, mellom privat og offentlig sektor, sier direktør og sjeføkonomi i Spekter, Stein Gjerding, til NTB, på vei inn til forhandlingene.

Han sier det ikke er aktuelt å lage forbedringer i den offentlige AFP uten at de samme endringene blir gjort i privat sektor først.

– Nå er dette et forhandlingstema i privat sektor, så vi må se hva de kommer fram til der, sier han.

Sprikende interesser

Ny AFP-ordning er bare ett av flere vanskelige tema i forhandlingene. Partene er også uenig om pensjon for yrkesgrupper med særaldersgrenser, hva som skal inngå som pensjonsgrunnlag og utfasing av tidligere ordninger.

Peggy Hessen Følsvik medgir at det også kan bli krevende å finne en løsning alle grupper på arbeidstakersiden kan leve med.

– Det er mange ulike interessegrupper involvert, for dette gjelder ansatte både i staten, kommunene og i Oslo kommune, som er et eget tariffområde. Gruppene kan ha ulike interesser. For eksempel kan de som er høyest lønnet og står lengst i jobb i dag, ha andre interesser enn de lavtlønte, deltidsansatte i kommunesektoren. Vi må finne løsninger som er akseptable for alle, sier hun.

Offentlig tjenestepensjon

  • Pensjonsreformen som ble innført i 2011, ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon strandet i 2009.

  • Offentlig tjenestepensjon ble tidligere gjerne omtalt som en «gullpensjon» som garanterte ansatte 66 prosent av den høyeste lønna i karrieren ved 30 års opptjening. Men innføringen av levealdersjusteringen i 2011 har gjort ordningen stadig dårligere for yngre ansatte.

  • I privat sektor gjelder alleårsregelen og prinsippet om at enhver står fritt til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. De offentlig ansatte har i dag ikke denne fleksibiliteten, og gevinsten ved å jobbe etter 62 år er klart mindre i offentlig sektor enn i privat sektor.

  • Regjeringen ønsker å redusere forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor.

  • Et utvalg anbefalte i 2015 at en ny pensjonsordning i det offentlige bør utformes som en påslagsordning, en type hybridordning med kjønnsnøytrale regler for årlig opptjening og utregning av årlig pensjon, og at fleksibel AFP og alleårsregel innføres også i offentlig sektor.

  • Et forsøk på forhandlinger våren 2016 gikk i stå etter at departementet avviste kravet om streikerett på pensjon.

  • Partene startet nye sonderinger før jul i fjor og starter denne uken opp reelle forhandlinger med frist 2. mars.

Powered by Labrador CMS