Annonse
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie leder de nye forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon. Fra v. Mette Nord (Fagforbundet) og Peggy Hessen Følsvik LO.  Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix.

LO mener privat AFP-ordning er for dårlig for offentlig sektor

Onsdag morgen startet forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon for 800.000 ansatte i staten og kommunen etter to års stillstand.

Forhandlingene skjer hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

– Jeg tror det er flere enn meg som har gledet seg til å komme i gang med dette. Dette er første møte i det vi håper er den avsluttende fasen for å lande en ny offentlig tjenestepensjon, sa Hauglie ved møtestart.

Les resten med abonnement fra
Løpende abonnement for privatpersoner. Fornyer på fullpris (125,-) - første mnd kr
20,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement
Vil du ha regningen rett til bedriften? Klikk her

Offentlig tjenestepensjon

  • Pensjonsreformen som ble innført i 2011, ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon strandet i 2009.

  • Offentlig tjenestepensjon ble tidligere gjerne omtalt som en «gullpensjon» som garanterte ansatte 66 prosent av den høyeste lønna i karrieren ved 30 års opptjening. Men innføringen av levealdersjusteringen i 2011 har gjort ordningen stadig dårligere for yngre ansatte.

  • I privat sektor gjelder alleårsregelen og prinsippet om at enhver står fritt til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. De offentlig ansatte har i dag ikke denne fleksibiliteten, og gevinsten ved å jobbe etter 62 år er klart mindre i offentlig sektor enn i privat sektor.

  • Regjeringen ønsker å redusere forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor.

  • Et utvalg anbefalte i 2015 at en ny pensjonsordning i det offentlige bør utformes som en påslagsordning, en type hybridordning med kjønnsnøytrale regler for årlig opptjening og utregning av årlig pensjon, og at fleksibel AFP og alleårsregel innføres også i offentlig sektor.

  • Et forsøk på forhandlinger våren 2016 gikk i stå etter at departementet avviste kravet om streikerett på pensjon.

  • Partene startet nye sonderinger før jul i fjor og starter denne uken opp reelle forhandlinger med frist 2. mars.

Forskjellen mellom privat og offentlig AFP

  • AFP i offentlig sektor

  • Utbetales kun fra 62 år til 67 år.

  • AFP skal dekke den delen av lønna som forsvinner ved at man trapper ned stillingen, og gjelder til man går av med ordinær alderspensjon.

  • Man kan ha arbeidsinntekt ved siden av AFP, men det kan føre til at AFP-en blir redusert hvis man ikke passer på. Inntektsgrensen per i dag er 15.000 kroner.

  • Ordningen gjør at det er mindre lukrativt å stå lenge i jobb i offentlig sektor sammenlignet med privat sektor.

AFP i privat sektor:
  • I privat sektor ble AFP i 2011 omgjort til en ekstrapensjon som kan tas ut fra man fyller 62 år.

  • Man kan ta ut AFP så lenge man vil og tjene så mye man vil uten at det får konsekvenser for utbetalingen.

  • Derimot er det strenge krav for hvem som kan motta AFP. Det stilles blant annet krav til hvor lenge man må ha jobbet i en bedrift med avtale om AFP, og hvor mye man må tjene før man får lov til å ta den ut.

  • En evaluering før jul viste at en av fire ansatte faller ut av ordningen.

  • Fordi de to ordningene er så ulike, lønner det seg ikke for offentlig ansatte å gå over til privat sektor sent i karrieren.

Annonse

Offentlig tjenestepensjon

  • Pensjonsreformen som ble innført i 2011, ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon strandet i 2009.

  • Offentlig tjenestepensjon ble tidligere gjerne omtalt som en «gullpensjon» som garanterte ansatte 66 prosent av den høyeste lønna i karrieren ved 30 års opptjening. Men innføringen av levealdersjusteringen i 2011 har gjort ordningen stadig dårligere for yngre ansatte.

  • I privat sektor gjelder alleårsregelen og prinsippet om at enhver står fritt til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. De offentlig ansatte har i dag ikke denne fleksibiliteten, og gevinsten ved å jobbe etter 62 år er klart mindre i offentlig sektor enn i privat sektor.

  • Regjeringen ønsker å redusere forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor.

  • Et utvalg anbefalte i 2015 at en ny pensjonsordning i det offentlige bør utformes som en påslagsordning, en type hybridordning med kjønnsnøytrale regler for årlig opptjening og utregning av årlig pensjon, og at fleksibel AFP og alleårsregel innføres også i offentlig sektor.

  • Et forsøk på forhandlinger våren 2016 gikk i stå etter at departementet avviste kravet om streikerett på pensjon.

  • Partene startet nye sonderinger før jul i fjor og starter denne uken opp reelle forhandlinger med frist 2. mars.

Forskjellen mellom privat og offentlig AFP

  • AFP i offentlig sektor

  • Utbetales kun fra 62 år til 67 år.

  • AFP skal dekke den delen av lønna som forsvinner ved at man trapper ned stillingen, og gjelder til man går av med ordinær alderspensjon.

  • Man kan ha arbeidsinntekt ved siden av AFP, men det kan føre til at AFP-en blir redusert hvis man ikke passer på. Inntektsgrensen per i dag er 15.000 kroner.

  • Ordningen gjør at det er mindre lukrativt å stå lenge i jobb i offentlig sektor sammenlignet med privat sektor.

AFP i privat sektor:
  • I privat sektor ble AFP i 2011 omgjort til en ekstrapensjon som kan tas ut fra man fyller 62 år.

  • Man kan ta ut AFP så lenge man vil og tjene så mye man vil uten at det får konsekvenser for utbetalingen.

  • Derimot er det strenge krav for hvem som kan motta AFP. Det stilles blant annet krav til hvor lenge man må ha jobbet i en bedrift med avtale om AFP, og hvor mye man må tjene før man får lov til å ta den ut.

  • En evaluering før jul viste at en av fire ansatte faller ut av ordningen.

  • Fordi de to ordningene er så ulike, lønner det seg ikke for offentlig ansatte å gå over til privat sektor sent i karrieren.

Annonse