Lønnsomt med ansattvennlig bedriftskultur

I juni ble det publisert en studie i Journal of Corporate Finance som viser at bedrifter som har en medarbeidervennlig bedriftskultur blir verdsatt høyere enn andre selskaper.

De leverer også bedre resultater, målt som avkastning på totalkapital og avkastning på egenkapital.

Det er Larry Fauver, Michael B. McDonald og Alvaro G. Taboada som har forfattet artikkelen, og trioen har undersøkt data fra hele 3446 bedrifter i 43 land over perioden 2003-2014.

Dette har de målt

Strategy & Business skriver i sin omtale av undersøkelsen at dataene i undersøkelsen er hentet fra databasene til konsulentselskapet Thomas Reuters´. De fleste selskapene som er med i undersøkelsen er store, og selv om utvalget er stort og bredt så det er få av selskapene i undersøkelsen som peker seg ut i ekstrem, negativ retning.

I studien har man brukt følgende fem målepunkter som har til hensikt å representere hvor godt bedriften behandler sine ansatte:

• ansettelseskvalitet - et mål på kvaliteten på bedriftens fordelspakker og arbeidsbetingelser
• helse og sikkerhet på arbeidsplassen
• i hvilken grad bedriften tilbyr de ansatte utdanning og utviklingsmuligheter
• mangfold - herunder like muligheter for å gjøre karriere
• respekt for menneskerettigheter og arbeidslivslover

Kom seg best ut av finanskrisen

Finanskrisen slo til for alvor i 2008, da investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs. Siden artikkelforfatterne har studert perioden 2003 til 2014 har de hatt anledning til å studere selskapene før og etter finanskrisen.

De finner at selskapene som hadde en medarbeidervennlig bedriftskultur gjorde det bedre enn de andre selskapet både under og etter krisen.

– Føyer seg inn i rekken

Ifølge Pål Molander, direktør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det de siste årene gjort flere studier som viser sammenhenger mellom godt arbeidsmiljø og lønnsomhet. Denne undersøkelsen føyer seg slik sett inn i rekken.

– Det er gjort lignende undersøkelser i flere land på arbeidsmiljø, helse, sikkerhet og produktivitet, og man finner de samme sammenhengene. Men det betinger at man treffer på tiltakene på arbeidsmiljø, sier Molander.

– De kulturene som beskrives i slike studier, minner for øvrig ofte om måten vi er rigget på i norsk arbeidsliv. Vi er i front i å gi tillit og innflytelse. Norsk arbeidsliv har en høy grad av autonomi.

– Hva er grunnen til at et godt arbeidsmiljø påvirker lønnsomhet?

– En av de viktigste grunnene er at autonomi, kontroll over egen jobbhverdag, gir økt jobbengasjement. Det øker igjen arbeidsgivernes mulighet til å stille høyere krav. Norsk arbeidsliv stiller høye krav, og forutsetningen for å gjøre dette på en sunn måte er at arbeidstagerne opplever en høy grad av autonomi.

Arbeidsliv i endring

Arbeidslivet er i endring, med en økende grad av digitalisering, men STAMI har i målingene sine ikke registrert at arbeidsmiljøforholdene endrer seg i norsk arbeidsliv.

– I mange år var det en positiv utvikling. I de senere årene har det ligget på et stabilt nivå. Men gitt de teknologiske endringene som skjer nå, er det viktig at vi klarer å opprettholde standarden og at vi løfter dette temaet. Å ha bedriftskulturer med en høy grad av involvering har stor betydning.