Neste gang du ønsker å klage på jobb, gjør dette i stedet

En stor del av ansatte bruker ti timer eller mer per måned på å klage eller lytte til at kollegaer klager om deres sjefer eller ledelsen. Nesten en tredjedel bruker 20 timer eller mer på å gjøre det samme.

Dette kom frem da ledelse-coach Marshall Goldsmith intervjuet 200 av hans klienter. Forstill deg produktivitetsøkningen på arbeidsplassen om man reduserte antall timer med klaging.

• LES OGSÅ: Unngå at stresset sluker dine beste ansatte

Vi klager fordi det føles godt, det krever minimal risiko og det er enkelt, skriver Peter Bregman, direktør for Bregman Partners i Harvard Business Review.

Det er den samme regla hele tiden: noen irriterer oss. Vi liker ikke måten de oppfører seg. Kanskje blir vi sinte, frustrerte eller føler oss truet. Disse følelsene bygger seg opp som energi i kroppene våre, noe som skaper fysisk ubehag.

Få bekreftelse

Når vi klager til andre, begynner de ubehagelige følelsene å løsne fordi handlingen i seg selv frigjør de oppbygde følelsene. Problemet er at vi sprer de negative følelsene over på kollegaene våre.

Vi klager mest til folk som er enige med oss. Man krever trøst, vennskap, støtte og rettferdiggjørelse som kan motivere de dårlige følelsene.

• LES OGSÅ: Problemet med å si: «Kom til meg med løsninger, ikke problemer»

Å klage gjøre at de negative følelsene blir byttet ut med positiv energi i et kort øyeblikk og vi føles oss bedre. Problemet med klaging er at vi fôrer en uendelig destruktiv syklus. Jo mer vi klager, jo mer sannsynlig er det at frustrasjonen vil øke over tid.

Grunnen til dette er at når vi klager, gjør vi det sjeldent til vedkommende som irriterer oss, men til andre personer på arbeidsplassen. Vi har nesten aldri direkte samtaler som kan resultere i at problemet blir løst. I stedet søker vi allierte. Vi leter ikke etter løsninger som kan hjelpe.

Et dårlig trekk

Klaging fører med seg en rekke dysfunksjonelle bivirkninger. Det skaper fraksjoner, skaper forsinkelser og erstatter produktivitet og engasjement. Klaging forsterker misnøye og bryter ned tillit. Klaging forsterker også frustrasjonen over den første situasjonen vi irriterte oss over.

Dersom du befinner deg i et møte hvor folk skriker, for så å gå inn i et nytt møte hvor ingen roper, men forteller om hendelsene i det forrige møte. Nå sitter alle i det nye møte med de negative følelsene som du sitter igjen med. Ved å snakke om det som irriterte deg på det første møtet, opplever du en kortvarig frigjørelse, før også dette møtet er preget av de samme ubehagelige følelsene.

• LES OGSÅ: Slik håndterer du syting og klaging

Den negative energien forsvinner ikke, den utvides til andre mennesker. Tenk på all tiden du bruker på å irritere deg; du har nettopp utvidet denne irritasjonen med antall person som var i det siste møtet.

Klaging erstatter behovet for handling. Hvis vi i stedet for å klage, tillot oss å føle energien uten å spre den umiddelbart, noe som krever følelsesmessig mot, kunne vi brukt den samme energien på å være produktive. La de ubehagelige følelsene som ellers ville ført til klaging, oppmuntre deg til å gjennomføre en produktiv handling.

Dette burde du gjøre

Klag gjerne, men gjør det direkte og gjennomtenkt til personen det gjelder. Snakk med personen som ropte i møtet eller med sjefen din. Hvis den tanken skremmer deg, prøv heller å ta opp problemet når personen faktisk roper under møte. Si noe som «la oss respektere hverandre i denne samtalen».

Dette krever selvfølgelig følelsesmessig mot. Det er skummelt og mer risikabelt enn å klage. Derimot er det mye mer produktivt. Et av utfallene av å håndtere situasjonen på denne måten kan være at problemet blir løst. I stedet for å bli den negative påvirkeren, håndterer du situasjonen som en leder.

• LES OGSÅ: Slik sier du «nei» uten å føle deg skyldig

Hvis du velger den modige veien, la din trang til å klage være utløseren som driver deg til å handle i øyeblikket. Bregman har satt ned en steg-for-steg liste hvordan du går frem.

1. Legg merke til at adrenalinet i kroppen begynner å stige. For eksempel når noen begynner å rope under et møte.

2. Pust og kjenn på følelsene som du opplever i denne situasjonen slik at du ikke kjenner deg så overveldet at du fryser. Merk deg at du kan holde deg rolig selv i vanskelige situasjoner.

3. Identifiser den delen av situasjonen du ønsker å klage på. For eksempel at det ikke er greit å skrike til andre i et møte.

4. Bestem deg for å sette en grense og be vedkommende om å endre oppførsel.

5. Følg planen din og si «la oss respektere hverandre under møtet».

Det er ikke enkelt som å klage, men er mer produktivt.

Føler seg maktløse

Det fleste mennesker klager fordi de føler seg maktløse. Men faktisk har ansatte mer makt enn de kanskje skulle trodd når det kommer til lederen sin. Kanskje er det verdt risikoen å si: «Jeg ser at du er veldig sint og jeg føler at jeg ikke får gjort noe med saken. Kan vi prøve å gå litt mer forsiktig frem?».

• LES OGSÅ: Slik sier du imot sjefen din

Det er en risiko fordi vedkommende kan bli enda sintere av å bli konfrontert med oppførselen sin. Eller så kan det føre til at du setter deg i respekt og endrer ledelsens og organisasjonens retning. Å forvandle det som kunne blitt ukesvis med klaging til et produktivt øyeblikk.

La klaging – og følelsene som fører til klaging, bli et rødt flagg: noe er galt og du er ikke maktesløs i situasjonen. Du kan gjøre noe med problemet.