Ny metode skal gi bedre statistikk

I dag kom tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører fire ganger i året den landsdekkende undersøkelsen, som gir informasjon om mange som er i arbeid og hvor mange som er arbeidsledige.

Statistikken viser hvordan ulike grupper i befolkningen, delt inn etter kjønn, alder og landsdel, er knyttet til arbeidsmarkedet

Undersøkelsen er basert på intervjuer med tilfeldig utvalgte familier i alle landets kommuner. Til sammen intervjues 24.000 personer (per kvartal). I slike undersøkelser vil deltakelsen alltid variere. Blant annet svarer de med svak tilknytting til arbeidsmarkedet i mindre grad på undersøkelsen enn andre.

• FØLG MED: Slik ser arbeidsmarkedet ut akkurat nå

Ny estimeringsmetode

For at svarene fra intervjuundersøkelser av et bestemt utvalg skal kunne gjelde for hele befolkningen, benytter SSB estimeringsmetoden.

Metoden går ut på å hente inn tall fra ulike registre, blant annet Nav sine registre for helt ledige, dem som er på tiltak og personer med nedsatt arbeidsevne, og annen informasjon om blant annet uførepensjonister, sivilstatus, utdanningsnivå, familiestørrelse, landbakgrunn, kjønn og alder og bostedsfylke.

Nå utnytter SSB flere registre, for å rette opp skjevheter og usikkerhet fra intervjuundersøkelsen.

Flere arbeidsledige

Den nye metoden fører til at tallet på sysselsatte blir litt lavere, enn den ble med den gamle metoden. Antall personer utenfor arbeidsstyrken blir tilsvarende høyere, mens tallet på arbeidsledige endrer seg lite.

For å få mest mulig sammenlignbare tall er hele tidsserien revidert tilbake til 2006. Den nye metoden gir samme antall arbeidsledige totalt sett i 2017, men litt over 2 000 flere arbeidsledige i snitt i perioden 2006-2017.

Andelen utenfor arbeidsstyrken blir oppjustert med nesten 0,2 prosentpoeng med ny metode når en ser årene 2006-2017 under ett. Det tilsvarer rundt 7 500 personer utenfor arbeidsstyrken.