– Økt bruk av frivillige kan være en trussel mot faste arbeidsplasser

Tidligere har Dagens Perspektiv skrevet om sykehusene som anser frivillige som helt nødvendig arbeidskraft.

I den kommende boken til sosialentreprenør Tellef Raustøl kommer det frem at uten sykehusverter til å hjelpe pårørende og brukere til å finne fram på de store institusjonene, hadde ikke ansatte fått gjort jobben sin.

Iren Luther har jobbet på sykehus som sykepleier frem til hun ble tillitsvalgt og leder for yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet. Hun mener den faglige forsvarligheten kan forsvinne dersom mye av oppgavene på sykehus i økende grad blir gjennomført av frivillige.

– Jeg mener at den definitivt gjør det.

Er frivillige en trussel mot faste arbeidsplasser?

– Ja, det kan være en trussel. Men vi stoler på at det fins mange fornuftige arbeidsgivere som lager klare avtaler med de frivillige.

Tydelig grensedragning

Det er en ganske tydelig grensedragning på de lovpålagte arbeidsoppgavene på et sykehus. Dette gjelder også de oppgavene som krever at man avlegger rapport. Portører har nå fått fagbrev, hvor de lærer om ulike sider ved pasienttransport, blant annet livredning.

– Frivillige skal ikke gjøre oppgaver som er lovpålagte. De er der som frivillige, og er et supplement. Det er viktig at de ikke skader seg eller utsettes for ting som ingen har ansvar for, forklarer Luther.

Pensjonerte helsearbeidere og ungdommer som stiller opp som frivillige sykehusverter blir ofte rost opp i skyene som et godt supplement til den sosiale aktiviteten på sykehus og sykehjem. De kjører pasienter til og fra sykehus, til tannlege og går på turer med dem.

• LES OGSÅ: Uklar ansvarsfordeling og vanskelig tilgang for frivillige

Dette er selvsagt forutsatt at den frivillige får den forsikringen som kreves for å frakte pasienter i bil, men de fleste fraktes i taxi eller ambulanse.

Luther mener også at sykehusverter som ønsker folk velkommen til sykehuset, følger deg rundt og tar en prat er et veldig bra supplement.

– Antall helsepersonell krymper og det er ikke muligheten for helsepersonell å følge opp pasienter på samme måte som før. Men det er viktig at helsepersonell også får mulighet til å ta del i den sosiale omsorgsmessige biten i tjenesten fordi dette er med på å bygge opp tillit mellom helsepersonell og pasient. Pasientene trenger i veldig stor grad å vite at de som faktisk tar seg av dem er kvalifiserte.

Plikter og rettigheter

Selv om Fagforbundet mener frivillige er et godt supplement til det daglige livet på et sykehus, understreker Luther at der blir feil om frivillige skal inn i det regulerte arbeidslivet og erstatte lønnsyrker.

– Man har krav til faglig forsvarlighet. Det kan være snakk om gamle helsearbeidere som er frivillige, men i den settingen er de frivillige, noe som er viktig å huske på. Det skjer mye nytt i fagene og på sykehusene og det er derfor viktig at pasientene vet hva de får.

• LES OGSÅ: – Vi vil ikke oppleve masseledighet, men heller en enorm omorganisering av arbeidskraft

I tillegg til pensjonister, opplever sykehusene at ungdommer og innvandrere stiller opp som frivillige for å få erfaring fra helsearbeidsyrket. De ansatte har derimot en annen forpliktelse til sykehusene og arbeidsgiver sammenliknet med det en frivillig har.

– Ansatte har flere plikter og rettigheter som ansatt enn det en frivillige vil ha.

Har frivillige rettigheter?

– Det som er viktig er at det blir laget en samarbeidsavtale mellom den frivillige og ledelsen hvor de ser på hvordan samarbeidet skal være og hvor ofte den frivillige skal stille opp. Den frivillige har ingen rettigheter i den forstand, sier Luther.

Spiller en stor rolle

Konklusjonen til Raustøl etter å ha intervjuet en rekke ansatte på sykehus om frivillighet var at frivillige er en helt nødvendig arbeidskraft. Her er Luther uenig.

– Jeg tror sykehusene ville gått rundt, men man ser jo områder der frivillige spiller en stor rolle, sier hun og viser til det digitale skiftet.

Mange eldre trenger blant annet hjelp til å registrere seg elektronisk når de ankommer sykehuset. Dette mener Luther er en grei arbeidsoppgave som de frivillige kan utføre.

• LES OGSÅ: Hele velferdssamfunnet i én app

– Da kan man snakke om nødvendighet eller ikke. Vi går i feil retning dersom vi skal begynne å regne med de frivillige som nødvendig arbeidskraft. Da burde man klassifiseres som en lønnet jobb og de frivillige få betalt.

En frivillig kan ringe inn å si at hen er syk i dag uten at det får noen konsekvenser. I en slik situasjon kan ikke sykehuset leie inn en ny frivillig.

– De har ikke samme forpliktelsen som ansatte har. Det er klart at for veldig mange, når de frivillige for eksempel kommer på besøk og har den samtalen som helsepersonell ikke har tid til å ta om dagligdagse ting, utgjør et kjempegodt supplement.

Ikke underlagt loven

Tror du frivillige i økende grad vil overta arbeidsoppgaver og jobber fra ufaglærte ansatte på sykehus?

– Jeg håper virkelig ikke at de gjør det. Det er vi sterk motstander av, understreker Luther og stiller spørsmål om man ville vært komfortabel med at frivillige fulgte deg på do når dersom du ble lagt inn på sykehus eller følge deg inn i stuen etter du er blitt nyoperert?

– Det tror jeg faktisk ikke. Man har ingen garanti for hvem som følger deg. Vi kan ikke utsette pasienten eller den frivillige for den type oppgaver som erstatter assistenter.

• LES OGSÅ: – Norge har en lang vei å gå om alle kommuner skal ha en frivillighetspolitikk

Hun mener det er viktig at forpliktelsen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker blir opprettholdt.

– Det er sterkt frarådelig at frivillige skal overta slike oppgaver.

Flere ufaglærte ungdommer søker seg gjerne til sommervikariat som assistenter på sykehjem i feriene. Disse får opplæring og er underlagt helsepersonelloven, noe frivillige ikke er. Dette mener Luther er et viktig juridisk moment.

Kutte ut konsulentene

Dersom sykehusene har behov for mer arbeidskraft, hvorfor ansetter de ikke folk i stedet for å bruke frivillige?

– Dette handler om økonomi, påpeker Luther.

Hun mener løsningen på et stramt budsjett kunne være å heller brukt ekstravaktbudsjettet i stedet for å ansette flere.

– Det går utmerket godt an å gjøre. Som en konsekvens av alle reformer som har blitt innført de siste årene av den sittende regjeringen, har det skjedd et dramatisk økonomisk fall for sykehusene. Helsevesenet sier at det er bevilget mer penger, det stemmer ikke. Tvert imot har de fratatt spesialhelsetjenesten mye midler som kunne vært brukt til å styrke den faglige forsvarligheten.

• LES OGSÅ: – Staten skal holde fingrene unna detaljstyring

Luther mener også man burde kutte ut all bruk av konsulenter for å spare penger.

– Sykehusene kan gjøre ting selv. Konsulentbruk tar altfor mye penger ut av helsepotten. Dersom man får ut halvparten av økonomene av sykehusene vil det bli bedre økonomi, sier hun.