Arbeidsinnvandring førte til lavere ledighet for norskfødte

Forskere i Norges Bank har kommet til en konklusjon som ved første øyekast kan synes merkelig.

Ved å åpne for at arbeidsfolk i andre land kunne tilby sine tjenester i Norge, gikk arbeidsledigheten ned - også for norskfødte.

Det er Fracesco Furlanetto og Ørjan Robstad i avdeling for pengepolikk i Norges Bank som står bak forskningen.

I en bloggpost forklarer de hvordan de kom frem til konklusjonen som er blitt til en artikkel i Review of Economic Dynamics.

De påpeker at de studerer de samlede effektene av arbeidsinnvandring og kan ikke utelukke at enkelte sektorer eller deler av arbeidsmarkedet kommer dårligere ut.

Tallene bekrefter dermed de mest positive spådommene om at arbeidsinnvandring ikke ville utgjøre en trussel for arbeidsmarkedet.

På den kommende Fafo-konferansen i neste uke er det nettopp EU-utvidelsen og effektene av arbeidsninnvandringen som er et av de viktigste temaene.

Flest fra Øst-Europa

Det er en krevende oppgave de har forsøkt seg på. For eksempel har de ikke tall på hvorfor innvandrere kom til Norge. Var det for å finne jobb eller andre årsaker som familiegjenforening?

For å komme rundt dette problemet og sile ut arbeidsinnvandrere, har forskerne valgt å bare bruke tall basert på innvandrere fra EU/EFTA- og andre vestlige land (inkludert Øst-Europa som har stått for den største innvandringen i Norge de siste 15 årene).

Innvandrere fra Afrika og Asia, som ofte har lavere yrkesdeltagelse enn snittet i befolkningen, er ikke med i analysen.

Det skal i utganspunktet ikke påvirke konklusjonene som handler om å rendyrke effekten av arbeidsinnvandring og ikke alle typer innvandring.

Den makroøkonomiske modellen til forskerne viser at effekten av økt arbeidsinnvandring på ledighetsraten er sterk og oppstår ganske raskt.

Innen fem år etter en økning har ledighetsraten falt med mellom 0,1 og 0,2 prosentpoeng.

Med dagens tall i arbeidsmarkedet betyr at det rundt 6000 flere fikk en jobb enn dersom arbeidsinnvandringen ikke hadde skjedd.

«Ifølge vår analyse ser det derfor ut til at en økning i arbeidsinnvandringen bidrar til at det skapes såpass mange nye jobber at arbeidsledigheten faller, også for norskfødte», skriver forskerne i bloggen.

Effekten for norskfødte er litt lavere med 0,1 prosentpoeng.

Produktivitet

De finner også at arbeidsinnvandringen gjør oss mindre produktive totalt sett. Forklaringen er at flere hender utfører arbeid, uten at antallet maskiner som utfører arbeid, øker like raskt.

Faktisk viser modellen at investeringene i kapital går betydelig ned.

I perioden man har sett på (1990 til 2014) har det med andre ord vært foretrukket å ansette utlendinger fremfor roboter eller andre maskiner.

Offentlige utgifter

Forskerne har sett på en rekke økonomiske størrelser. De finner for eksempel at arbeidsinnvandring reduserer de offentlige utgiftene på kort sikt, men øker dem på lengre sikt.

Tar man med at også skatteinntektene øker litt, blir effekten nøytral.

Dermed kan man ikke hevde med tyngde at arbeidsinnvandrere utnytter generøse velferdsordninger i landene de kommer til.

Boligpriser

Den sterke arbeidsinnvandringen til Norge startet med utvidelsen av EU etter 2004. Tiden etter dette har også vært preget av sterkt økende boligpriser. Det er nærliggende å tenke at når flere tusen flere skal bo i de samme byene med de samme husene, vil det bli sterkt prispress.

Men heller ikke dette har forskerne funnet belegg for. Tvert imot konkluderer det med at arbeidsinnvandring ikke har noen effekt på boligprisene eller husholdningenes opptak av gjeld.

«En mulig forklaring på dette er at en stor andel av arbeidsinnvandrere består av østeuropeiske arbeidere som er aktive i byggenæringen. Denne arbeidskraften kan være en betydelig bidragsyter når det kommer til utbyggingen av nye boliger, mens de sannsynligvis har mindre boligetterspørsel enn norskfødte (i alle fall på kort sikt)», skriver forskerne.