­– Distriktsutviklingen raseres

I slutten av april sendte ledelsen ved Nord Universitet og rektor Hanne Solheim Hansen et forslag om å endre studiestedsstrukturen.

Universitetet har hovedsete i Bodø og har 1200 studenter fordelt på lærestedene i Steinkjer, Levanger, Stjørdal, Mo i Rana, Nesna, Sandnessjøen, Namsos og Stokmarknes.

• ANALYSE: Statsråder på syndebukk-jakt

Den 26. juni skal styret avgjøre om aktiviteten på Nesna og Sandnessjøen skal legges ned. Forslaget om å legge ned de tre studiestedene har vakt stor oppstandelse og møtt stor motstand lokalt.

I tillegg har Nordland fylke bestemt seg for å legge ned vg2 industriteknologi på Mo.

Det store industrimiljøet på Helgeland er bekymret for at avgjørelsen vil ta bort deler av næringslivsgrunnlaget i området og gjøre det mindre attraktivt for potensielle tilflyttere.

– Vi er veldig redde for at dette bare handler om økonomi og at de ikke klarer å se det større bilde i et lengre perspektiv. Da blir man frustrert og litt småsint, sier Jan Gabor, markedsdirektør ved Mo Industripark.

Det viser seg at lærerskolen i Nesna scorer svært høyt på både resultater og elevtilfredshet. Men ifølge universitetet er dagens organisering verken faglig eller økonomisk bærekraftig.

Økonomisk utrygghet

I fjor feiret lærerutdanningen på Nesna i Nordland feirer 100 år i 2018. Men nå går den etablerte utdanningsinstitusjonen en usikker fremtid i vente. Det er snakk om nedleggelse.

– Nord Universitet truer med å legge ned en velfungerende institusjon som i fremtiden kunne blitt enda mer attraktiv. Har man kompetanse, arbeidsplasser, rike naturressurser og en region i vekst, vil folk flytte hit. Man må ha utdanningsmuligheter og arbeidsplasser for å få økonomisk trygghet, sier Gabor.

Industrien på Helgeland er i vekst. Det er snakk om at en gigantisk batterifabrikk skal etablere seg i Mo i Rana i løpet av de kommende årene. Nærområdet er derfor avhengig av å ha et kunnskapsmiljø og mulighet for kompetanseutvikling i nærheten.

• LES OGSÅ: Denne uka ser verden mot Nord-Norge

– Nå tar myndighetene bort den økonomiske tryggheten og interessen for å flytte til disse stedene. De tar bort næringslivsgrunnlaget, sier Gabor.

Han peker på at det er i distriktene at de store verdiene skapes. Det er her mineralene, havindustrien og kraftindustrien finner sted.

– Myndighetene raserer distriktsutviklingen, sier han oppgitt.

Rekrutterer fra skolene

Industrien rekrutterer fagarbeidere og ingeniører fra hele landet, både direkte fra skolene lokalt og gjennom kompetanseprogrammer.

Kandidat Helgeland, et traineeprogram som gjennomføres av Kunnskapsparken Helgeland, er et eksempel på sistnevnte hvor det rekrutteres talenter til flere sektorer, inkludert industrien.

– Vi ser at det fungerer. Studentene kommer fra hele landet, mange får tilbud og faste jobber etter studietida og blir værende i nærområdet, sier Gabor.

• LES OGSÅ: – Vi er ikke bekymret for kompetansen

Mo i Rana er i vekst, men fraflytting er, som i andre distrikter, fremdeles et stort problem. Det kommunene i området trenger er at målgruppa mellom 25 og 40 år blir værende og etablerer seg i enda større grad.

– Det er for liten vekst i forhold til det vi har behov for av rekruttering til arbeidsplasser. Myndighetene må ha gode rammevilkår og ikke ødelegge det næringslivet selv legger til rette for, sier Gabor.

Det kommer stadig nye arbeidsplasser på Helgeland med nye bedriftsetableringer, og Gabor advarer da mot å ta bort kompetanseinstitusjonene.

– Du kan ikke bare ta bort den ene bærebjelken og tro at du kan sitte stødig på den andre.

Nærhet til kompetanse

Nord-Norge har en stor utfordring når det gjelder lav befolkningsvekst sammenlignet med andre steder i landet. På tross av at landsdelen kanskje har den sterkeste økonomiveksten i Norge. Arbeidsledigheten på steder som Mo i Rana ligger på under to prosent.

– Unge folk flytter til byene. Vi får nok folk til å drive industriparken, men når det gjelder spisskompetanse innen nye kompetanseområder, må vi bruke lenger tid i rekrutteringsfasen, sier Gabor.

• LES OGSÅ: – Myndighetene skremmer blokkjedeutviklere ut av Norge

Områdene industrien på Helgeland ønsker økt kompetanse på er prosesskompetanse, digitalisering, forskning, metallurgi og yrkesfag for å nevne noe. Bedriftene i industriparken har flere prosjekter med forskningsinstitusjoner, men de har forventninger om at folkene som jobber med prosjektene skal være fysisk til stede i området, ikke sitte andre steder i Norge.

– Vi ønsker at mest mulig kompetanse skal sitte nærme bedriftene slik at kunnskapen kan brukes i faktiske tiltak i produksjonen. Vi trenger mange flere hoder for å bli mer bærekraftige og energieffektive, sier Gabor.

Bort fra farlige operasjoner

I industrien, som i mange andre bransjer, skapes det i dag flere nye jobber takket være digitalisering, samtidig må gamle jobber erstattes. På Mo vil det i praksis bety at noen jobber automatiseres, men da trenger man flere med ingeniør- og teknologikompetanse.

– I sum får vi enda større verdiskaping, enn om man ikke hadde digitalisert. Det vil bli nye jobber innen andre områder enn i dag, sier Gabor.

• LES OGSÅ: Stadig flere bedrifter flytter produksjonen hjem igjen til Norge

Industriarbeidere vil i større grad bevege seg ut fra operasjoner som kan være farlige eller som ikke er effektive nok, og over til digitalisering.

– I dag blir det eksempelvis færre og færre kraner hvor det sitter folk inni og styrer, kranene fjernstyres av en person. Det er både tryggere og mer effektivt, sier han.