Fagbevegelsen taper stadig terreng

– Jeg hadde kanskje forventet en litt bedre utvikling på noen områder, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard, som er spesialist på det organiserte arbeidslivet.

Dagens Perspektiv har samlet inn hovedtallene om fjorårets medlemsutvikling i de fire hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden, LO, Unio, YS og Akademikerne.

De kan vise til en samlet økning i medlemsmassen på 30.225 personer.

– Konjunkturene tilser at forbund med medlemmer i oljerelatert industri, for eksempel Fellesforbundet og Industri Energi, skulle hatt brukbar utvikling, forklarer Nergaard.

Hun viser til SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU), som sier at sysselsettingen økte med 56.000 personer i fjor. Mange av de nye jobbene kom i oljeindustrien, som hadde et godt år etter en periode med nedgang.

LO opplyser derimot at mye deres beskjedne medlemsvekst på 1,1 prosent, eller 11.106 medlemmer, sannsynligvis kom i forbundet Handel og Kontor.

– Der er situasjonen motsatt, mange butikker legges ned, sier Nergaard. Hun bemerker imidlertid at fagbevegelsen er viktigst for folk i dårlige tider.

Utviklingen i LO er den dårligste av alle hovedorganisasjonene, men marginalt bedre enn i fjor. Samtidig har LO aldri hatt flere medlemmer enn nå.

– De siste par årene har vi hatt særlig fokus på rekruttering av medlemmer innen servicesektoren. Det har gitt uttelling blant annet på kjøpesentre, sier LO-sekretær Terje Olasson.

Han ser stort potensial i å verve nye medlemmer i denne sektoren, hvor arbeidslivet ofte preges av mye deltid og midlertidighet.

– Vi har hatt fokus på å tegne nye tariffavtaler og opprette nye klubber, da kommer også medlemmene, sier han.

Høyt utdannede gjør det best

Akademikerne kommer best ut, og fortsetter den gode trenden i organisasjonen. I fjor fikk de en samlet medlemsvekst på 2,7 prosent, tilsvarende 5495 personer.

Dermed haler Akademikerne enda mer innpå konkurrentene.

Hovedsammenslutningen har nå 208.597 medlemmer – knapt 15.000 bak YS. Dessuten har de kommet i en posisjon som gir dem anledning til å stjele fra alle de tre konkurrentene, ettersom det stadig stilles høyere krav til utdanning i ulike bransjer.

Eksempelvis kunne Lektorlaget, som tilhører Akademikerne, vise til en medlemsvekst på hele 12 prosent i fjor. Det tilsvarer kun 744 personer, men med regjeringens omlegging av lærerutdanningen, som innebærer at langt flere nyutdannede lærere tar mastergrad og dermed klassifiseres som lektor, er sjansene store for at utviklingen fortsetter i årene som kommer. Lektorlagets leder Rita Helgesen bekrefter at en stor del av veksten er studenter.

– Det er en langsiktig strategi, sier hun.

I tillegg har Akademikerne lyktes godt med en satsing i det private, som de iverksatte for nøyaktig ett år siden. Dette har gitt særlig utslag i fagforeningen Tekna, som vokste med 2869 medlemmer i løpet av 2018.

Dette tilsvarer over halvparten av den samlede veksten til Akademikerne. Tre av fire (2075) er ansatt i det private.

Venter fall

Landets nest største hovedorganisasjon, Unio, er størst blant grupper som lærere, sykepleiere og politifolk. De fortsetter en god utvikling med en samlet økning på 2,5 prosent, tilsvarende 8956 personer. Samlet har Unio nå 367.978 medlemmer.

Medlemsutviklingen i YS, som blant annet organiserer ansatte i offentlig tjenesteyting, ansatte i energisektoren og yrkessjåfører, er mer beskjeden på 2,1 prosent, 4668 personer. Totalt hadde YS 222.392 medlemmer pr. 1. januar 2019.

Endelige tall for medlemsutviklingen i de ulike forbundene – også de uavhengige fra hovedorganisasjonene – er ikke klare før i slutten av april. Etter det vil Kristine Nergaard i Fafo foreta sin årlige analyse av medlemsutviklingen i det organiserte arbeidslivet.

– Men ut ifra disse tallene ville jeg satt pengene mine på en liten nedgang i den samlede organisasjonsgraden, sier Nergaard.