Fem tiltak mot arbeidskriminalitet og useriøse arbeidsforhold

Regjeringa foreslår ei arbeidslivspakke på 25 millioner kroner for å møte utfordringene i arbeidslivet knyttet til useriøse arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet, varsling og sikkerhet på norsk sokkel.

• LES OGSÅ: Her er de største kuttene

– Selv om arbeidslivet i hovedsak er preget av gode og ryddige forhold, er det fremdeles utfordringer i enkelte næringer og virksomheter. Det er et behov for å styrke innsatsen mot useriøse arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet, seier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

– Tafatt innsats

EL og IT Forbundet mener regjeringen setter det gode arbeidslivet i fare med sin «tafatte innsats» mot sosial dumping.

I sin egen årsrapport oppgir Arbeidstilsynet at antall tilsyn har falt fra 17.939 i 2015 til 13.412 i fjor. Også antallet veiledninger, hvor tilsynet hjelper virksomheter til å sette seg inn i lover og regler, er redusert de siste årene.

– Det handler om ressurser. Regjeringens hellige mål ser ut til å være å redusere offentlige utgifter, men det har gått for langt. Det trengs flere tilsyn for at lover og regler skal bli overholdt. Nå er regjeringen tøffere mot Arbeidstilsynet enn de er mot kjeltringene i arbeidslivet, sier Vidar Hennum, nestleder i EL og IT Forbundet i en pressemelding.

I budsjettforslaget får Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Det europeiske arbeidsmarkedsbyrå (ELA) en økning på 25 millioner på deling.3 millioner av denne summen går med til en nemndsløsning for behandling av saker om gjengjeldelse på grunn av varsling.

– Puslete, er vår første tanke. Med prisvekst, økende innleie, nye oppgaver til tilsynet og en arbeidslivskriminalitet som er mer krevende å kjempe mot, så er ikke dette en styrking i våre øyne. Regjeringen svekker også fagforeningsfradraget, sier Hennum.

EL og IT Forbundet ber Stortinget styrke budsjettbevilgningene til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, og kommer samtidig med en oppfordring til stortingspolitikerne.

– Stortinget kommer til å bevilge store penger til offentlig bygg- og anleggsprosjekter. Det må settes krav til landsomfattende tariffavtale ved offentlige anbud og oppdrag. Det krever en lovendring, og vil være et effektivt tiltak som premierer til seriøse aktører og bekjemper sosial dumping, sier Hennum.

Stryker arbeidsgiverkontrollen

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2020 å overføre skatteoppkrevingen til Skatteetaten.

Det mener de vil styrke arbeidsgiverkontrollen og skjerper kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Skatteoppkreveroppgavene blir lagt til 56 steder i hele landet.

– Regjeringen fortsetter kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Vi vil ikke tillate at kriminelle og useriøse aktører får vokse frem. Vi skal motarbeide den useriøse delen av næringslivet, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding.

Arbeidsgiverkontrollen er myndighetenes mulighet til å kontrollere at bedriftene rapporterer og betaler inn korrekt skatt og arbeidsgiveravgift for sine ansatte. Manglende eller utilstrekkelig kontroll øker risikoen for konkurranse­vridning.

– Overføringen av skatteoppkrevingen vil gi samordnet og styrket kontroll av skatt og avgift. Denne kontrollen er et av våre viktigste verktøy for å avsløre arbeidslivskriminalitet, og dermed gi bedre vilkår for de som driver seriøst, sier Jensen.

Sparer 370 millioner

Kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi er en tungtveiende grunn til overføringen, men langt fra den eneste. Ved å overføre skatteoppkrevingen til Skatteetaten styrker vi rettsikkerheten for den enkelte skattebetaler og sikrer lik behandling av like saker.

– Det skal ikke kunne være slik at den enkelte skattyter risikerer forskjellig behandling avhengig av hvilken kommune vedkommende bor i, sier Jensen.

Overføringen innebærer også en klar forenkling for skattyterne, samtidig som tiltaket sparer samfunnet 370 millioner kroner årlig.

Regjeringen vil legge skatteoppkreveroppgavene til 56 steder i Norge, der Skatteetaten allerede har kontorer.

På denne måten ønsker regjeringen å skape sterke fagmiljøer med statlige kompetansearbeidsplasser over hele landet, også utenfor de store byene.

Oslo-området vil få en relativt sett mindre andel av arbeidsplassene, og på sikt vil det kunne ligge til rette for en ytterligere dreining av ressursbruken ut i landet.

– Skatteoppkreverne gjør en god jobb i dag, men dagens organisering er ikke god nok for å bekjempe arbeidslivskriminalitet effektivt. Vi vil være avhengige av kompetansen som sitter i kommunene i dag og vil legge opp til en god personalprosess, sier Jensen.