Arbeidsliv

Beregningsgrunnlaget for OTP – obligatorisk tjenestepensjon – er krevende.

Hva skal med i beregningen for OTP?

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er krevende. DP-juristene har svaret.

Publisert Sist oppdatert

Spørsmål

Våre ansatte har grunnlønn og provisjonslønn. Provisjonslønnen blir, i likhet med grunnlønnen, utbetalt hver måned og utgjør som oftest en stor del av totalbeløpet som utbetales hver måned, til tross for at størrelsen på provisjonen varierer fra måned til måned.

Frem til nå har ikke provisjonslønnen vært del av beregningsgrunnlaget for den obligatoriske tjenestepensjonsordningen (OTP). Vi praktiserer en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning hvor det trekkes 4 % av grunnlønnen. Er det feil at ikke provisjonen er med i beregningsgrunnlaget? Vil de ansatte da eventuelt kunne ha krav på å få differansen etterbetalt?

Leder

Svar

Ut fra måten du beskriver lønnsordningen på virker provisjonslønnen å utgjøre en relativt fast og regelmessig del av lønnsutbetalingen, og skal derfor i utgangspunktet inngå i pensjonsgrunnlaget. Det er derimot likevel ikke gitt at de ansatte har krav på å få differansen etterbetalt.

Retten til obligatorisk tjenestepensjon følger av lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven). Loven inneholder få konkrete krav til ordningen utover et generelt krav om etablering av pensjonsordning og et minimumskrav til nivået på pensjonsstørrelsen. Nærmere regulering finnes i lov om innskuddspensjon (LOI). Brudd på LOI gir kun offentligrettslige virkninger. Det er med andre ord kun brudd på minimumskravene i OTP-loven som gir arbeidstakerne et etterbetalingskrav.

OTP-lovens minstekrav til størrelsen på innskuddet (ved innskuddsbasert tjenestepensjon) er på 2 % av lønnen mellom 1 og 12 G som den enkelte mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret. Dere praktiserer en ordning på 4 % av grunnlønnen. Dere må altså foreta en vurdering av om den nåværende ordningen på 4 % av grunnlønnen utgjør et lavere beløp enn det som 2 % av grunnlønn og provisjonslønn ville gitt. Foreligger det en negativ differanse vil de ansatte kunne ha krav på å få dette etterbetalt. Merk også begrensningen på lønn over 12 G. Alminnelige foreldelsesfrister for pengekrav vil komme til anvendelse for kravene – kravene foreldes med andre ord i utgangspunktet tre år etter at innbetalingen skulle ha skjedd. Lykke til!

SBDL v/Helene L. Brustad

Spør juristene

Har du spørsmål om arbeidsrett?

Har du spørsmål om arbeidsrett? Send de til oss ved å klikke her.

Les alle spørsmål og svar her!


Powered by Labrador CMS