Jobbet skjult i Amazon og helseomsorgen, advarer Norge mot britiske tilstander i arbeidslivet

Bloodworth gikk undercover og tok jobb i blant annet Amazon. I boka «Innleid og underbetalt – undercover i et arbeidsliv uten rettigheter» karakteriserer han jobben i Amazon som et fire uker langt fengselsopphold og avslører arbeidsforhold som ikke ligner noe vi er vant til her i til lands.

Nå advarer journalisten og forfatteren mot svekkelse av arbeidstakernes lovvern, nedbygging av fagforeningene og en stadig individualisering av arbeidslivet – slik han har opplevd i hjemlandet Storbritannia siden Margaret Thatcher kom til makten for 40 år siden.

– I dag er det en betydelig skjevhet i favør av arbeidsgiverne. Jeg er usikker på hvordan forholdene er her i Norge, men det som er blitt gjort i Storbritannia, er en lærepenge om hva man ikke skal gjøre, sa Bloodworth da han onsdag talte under Svart økonomi-konferansen, som arrangeres av Norsk Tjenestemannslag og Fagforbundet.

Han setter dessuten den voksende oppslutningen om høyrepopulistiske bevegelser i sammenheng med maktesløsheten arbeiderklassen opplever. Tap av arbeidsplasser, dårligere lønn og rettigheter og jobber som blir gitt til billige migrasjonsarbeidere, førte til valget av Donald Trump og flertallet for Brexit, mener Bloodworth.

Lav lønn, svake rettigheter

Da han jobbet med boka, tok han jobb i Amazon, transportselskapet Uber og i den private eldreomsorgen. Amazon betalte lav lønn, ga svake rettigheter til sine ansatte og underla dem et svært strengt kontrollregime. Uber stilte krav til sine sjåfører som om de var ansatte, men helt uten å gi dem rettighetene arbeidstakere normalt har – som sykepenger, pensjonssparing og feriepenger.

– Uber lar deg ikke selv velge hvilke kunder du vil ha, har strenge regler for hva man ikke har lov til å snakke med passasjerene om, og stiller krav til hva slags bil du skal kjøre. Men du får verken sykepenger eller pensjonssparing. Selskapet har flyttet hele risikoen over på sjåførene og skattebetalerne, sa han.

I den private helseomsorgen var kravene til tidsbruk så strenge at arbeidstakerne måtte bruke av egen fritid for å komme i mål med jobben. Resultatet er at hver fjerde helsearbeider slutter i jobben årlig. I det øvrige arbeidslivet er det samme tallet 15 prosent, ifølge Bloodworth.

– Det var utstrakt bruk av nulltimerskontrakter, hvilket innebærer at antallet arbeidstimer varierer fra uke til uke. Du vet ikke om du til uka skal jobbe fem eller 35 timer. Det gjør økonomisk planlegging praktisk talt umulig, sa journalisten.

Forbyr nulltimerskontrakter

– Denne type kontrakter blir dessuten brukt til å disiplinere og kontrollere de ansatte. Flere av dem jeg har intervjuet i boka, fortalte at de som varslet mot ledelsen, kollegaer eller klaget på kvaliteten på tjenesten de leverte, ble drevet ut av selskapet ved at de fikk færre timer og de verste jobbene, sa Bloodworth.

Under en såkalt nulltimerskontrakt varierer arbeidstiden mye, og arbeidsgiver slipper å betale lønn for de timene som det ikke jobbes. I Norge ble det fra nyttår i praksis forbudt med slike arbeidsforhold, i den forstand at kravene til hva som regnes som en fast ansettelse, er skjerpet. Det må være avtalt et konkret arbeidsomfang og en stillingsprosent som samsvarer med det.

Bemanningsbyråene kan ikke lenger la ansatte gå uten lønn i perioder uten oppdrag. Lovendringen tydeliggjør plikten til informasjon om arbeidstid i de tilfellene arbeidet skal utføres periodevis.