Motivasjon med dårlig stil

Det skapte nylig sterke reaksjoner da det kom fram at sjefer ved norske XXL-varehus bruker push-ups som straffereaksjon overfor ansatte. Å komme for sent til jobb eller møter kunne straffes med push-ups, ifølge tidligere og nåværende ansatte.

I Stockholm gjaldt det også dersom man ikke nådde sine salgsmål.

Det svenske nettstedet Breakit skriver at ordningen ved ett tilfelle førte til at en ansatt valgte å selv kjøpe varen, for å unngå straffen.

Den daværende sjefen for varehuset skal ha omtalt armhevingene som motivasjon, skriver e24.

Kortsiktig gevinst?

Men er det noe i det? Skaper ydmykelse og offentlig avstarffelse mer motivasjon?

«Ydmykelse på arbeidsplassen ser også ut til å være langt mer utbredt og akseptert enn mange tror», skriver det britiske HR-selskapet People HR på sine nettsider.

De ser på fenomenet og spør: Kan ydmykelse forbedre ansattes prestasjoner?

Faktisk kan ydmykelse være motiverende for ansatte. Det er ikke særlig hyggelig eller langsiktig, eller lovlig for den saks skyld, men enkelte ganger gir det en effektiv måte å få de til å endre atferd og oppnå bedre resultater. Problemet er bare at denne innsatsen sjelden blir særlig langvarig.

– Psykologien bak er at ydmykelse er sterkt knyttet til skam, og mennesker ønsker å unngå skam for enhver pris, sier psykolog Naomi Harvey i artikkelen. Trusler om ydmykelse kan på kort sikt føre til atferdsendring, og dermed bedre prestasjoner. Men effekten er kortvarig, og bieffekten er bitre, demotiverte ansatte med langt større sannsynlighet for å bli sykemeldte eller slutte.

– Ydmykelse fører til skam. Og det er en følelse vi alle nærmest er programert til å unngå. Derfor vi alle som opplever gjentagende ydmykelser forsøke å komme seg vekk fra situasjonen. I jobbsammenheng handler det om å slutte, sier Harvey til selskapets nettsider.

For ordens skyld anbefaler HR-selskapet overhodet ikke å bruke avstraffelse og ydmykelse som ledelsesverktøy.

Sexsimulering og vanntortur

Samtidig benyttes ydmykelser som både straff og motivasjon flere steder, og det er mange eksempler som er langt verre enn et par push-ups.

Vi har samlet noen til skrekk og advarsel:

Human cockfight: Det australske fundraisingselskapet Appco fikk mye - negativ - oppmerksomhet rundt praksisen med å ydmyke ansatte som ikke presterte bra nok.

En video som ble lekket i australsk media i 2017 viser hvordan ansatte tvinges til å simulere sex med andre ansatte som straff for å ikke har levert opp til salgsmålene.

Andre metoder var «Slug race» der de ansatte måtte krype langs gulvet uten å bruke armene og «Human cock fight» der de ansatte skulle sloss på knærne, med armene bundet bak ryggen.

Selskapet avviser kjennskap til praksisen. Over 500 tidligere ansatte har gått til gruppesøksmål mot bedriften for ulovlige kontrakter.

Spise kakerlakker: I november 2018 ble tre ledere i en kinesisk bedrift som driver innen «home improvement» arrestert etter anklager om grusomme avstraffelsesmetoder:

• Slå ansatte med belter.

• Tvinge dem til å drikke urin.

• Tvinge dem til å spise kakerlakker.

• Og en del annet.

To av lederne fikk 10 dager i arresten, en fikk fem dager.

Vanntortur: I 2007 kom selskapet Prosper.Inc i medienes søkelys. Selskapet, som selv leverer motivasjonstiltak til andre bedrifter, utsatte en ansatt for vanntortur, som motivasjonsøvelse.

«Den ansatte hadde meldt seg frivillig, men uten å vite hva det gjaldt. Han måtte ligge på bakken og ble holdt nede av andre ansatte mens den overordnete helte vann i nesen og munnen på ham.

'Dere så hvordan Chad kjempet for å luft her' sa den overordnete til selgerteamet. §Jeg vil dere skal gå inn og kjempe like innbitt for å selge'».

Episoden er beskrevet i boka til den kjente amerikanske forfatteren og journalisten Barbara Ehrenreich: «Livets lyse sider – Om den hemningsløse dyrkelsen av positiv tenkning».

Ehrenreich ser forøvrig fenomenet med avstraffelse som en del av den stadig voksende motivasjonsindustrien, som hun gir en god dose med saftig kritikk i boken. Hun trekker opp et historisk perspektiv – fra tenkere og mystikere på 1800-tallet, via utviklingen av psykologi og pragmatisme på tidlig 1900-tall, og fram til dagens situasjon der det positive ifølge Barbara Ehrenreich har vunnet på alle fronter, også innen finanselite og akademia. Hun ser ideologiseringen av positiv tenkning – og dermed fraværet av kritisk tenkning – som intet mindre enn en infantilisering av kulturen.