Arbeidsliv
To av tre helsefagarbeidere jobber deltid
Manglende utsikter til en fast jobb med høy stillingsprosent, spesielt for de yngre, kan være noe av årsaken til at rekrutteringen til faget ikke har nådd regjeringens mål.
Statistisk sentralbyrå publiserte nylig rapporten «Helsefagarbeideres arbeidssted og nyutdannede helsefagarbeideres tilknytning til arbeidslivet».
Rapporten viser at helse- og omsorgstjenesten er preget av flere deltidsstillinger enn heltidsstillinger, sammenlignet med sykepleiere hvor én av tre jobbet deltid i 2016.
Nærmere to av tre helsefagarbeidere hadde en deltidsstilling i 2016. Manglende utsikter til en fast jobb med høy stillingsprosent, spesielt for de yngre, kan være noe av årsaken til at rekrutteringen til faget ikke har tatt seg opp til nivået regjeringen satte som mål tilbake i 2006.
Det å jobbe deltid kan også være et bevisst valg for enkelte aldersgrupper.
Et kvinnedominert yrke
Situasjonsbildet for 2016 viser at helsefagarbeidere er et kvinnedominert yrke.
Menn utgjør knappe 4 prosent av alle helsefagarbeidere.
Videre var mer enn halvparten av alle sysselsatte helsefagarbeidere over 45 år, samtidig som andelen helsefagarbeidere under 30 år lå på 10 prosent.
Det var sysselsatt 89.778 personer med helsefagarbeiderrelatert utdanning (helsefagarbeiderutdanning og de tidligere omsorgsarbeider- og hjelpepleierutdanningene) i 2016. Det tilsvarer 74 prosent av alle med registrert helsefagarbeiderrelatert utdanning dette året.
De fleste helsefagarbeidere jobbet i helse- og omsorgstjenesten, hvorav 70 prosent var ansatt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, mens knappe 8 prosent jobbet i spesialisthelsetjenesten.
1 av 4 utenfor arbeidslivet
Arbeidsoppgavene til helsefagarbeidere er ofte fysisk krevende, som over lengre tid kan føre til økt sykefravær og eventuell avgang grunnet helsemessige årsaker og uførepensjonering.
I 2016 stod 26 prosent av alle med helsefagarbeiderrelatert utdanning utenfor arbeidslivet. Det fremgår av analysen at blant helsefagarbeidere i alderen mellom 45 og 59 som ikke var i jobb, var det hele 87 prosent som mottok helserelaterte ytelser.
Tallene kan tyde på at yrket er fysisk belastende, og at effekten av denne belastningen kommer særlig til syne etter 45-årsalderen.
De fleste helsefagarbeidere som ikke jobber mottar uførepensjon. Varig uførepensjonering var årsaken til at om lag 12.000 av dem ikke var i jobb. Blant helsefagarbeidere i alderen 45 til 59 år mottok 10 prosent uførepensjon.
Færre innvandrere i deltid
Blant alle sysselsatte helsefagarbeidere i 2016, var 12.000 innvandrere. Litt over halvparten av innvandrerne fikk sin utdanning i Norge, mange av dem fra Thailand og Filippinene.
De som kom til Norge ferdig utdannet var i hovedsak fra Filippinene og Sverige.
Antallet innvandrere som tok helsefagarbeiderutdanning i 2013 økte betraktelig. Tre år etter fagprøven var en av fire sysselsatte helsefagarbeidere fra 2013-kullet innvandrere.
Derfor er det viktig å se om arbeidstiden til denne gruppen skiller seg ut. Tallene for kullene viser at færre innvandrere jobbet deltid i de respektive årgangene, sammenlignet med resten i hvert sitt kull.
Samtidig ser man at økningen i andel deltidsstillinger man så for hele 2013-kullet, gjør seg gjeldende også for denne gruppen, da andelen innvandrere med deltidsjobb økte med sju prosentpoeng sammenlignet med 2005-kullet og lå på 55 prosent for 2013-kullet.
