Arbeidsliv

– Dette er en viktig avklaring for å unngå at antallet streiker som kan ramme samfunnet og norske bedrifter øker, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

Ulovlig å streike over disse spørsmålene i mellomoppgjørene

Spektersjef Anne-Kari Bratten mener dette er en viktig seier for den norske modellen.

CAMILLA SKJÆR BRUGRAND
Publisert Sist oppdatert

Arbeidsretten ga i dag Spekter medhold i at streiken YS/Negotia iverksatte i Felleskjøpet Agri tidligere i september var tariffstridig og ulovlig.

Bakgrunnen for at Spekter tok saken til Arbeidsretten, var at YS/Negotia valgte å gå til streik på krav som partene har avtalt ikke skal kunne forhandles i et mellomoppgjør.

Arbeidsretten har nå slått fast at en fagforening ikke kan streike i mellomoppgjørene for spørsmål som hører hjemme i hovedoppgjørene.

– Dette er en viktig avklaring for å unngå at antallet streiker som kan ramme samfunnet og norske bedrifter øker, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten i en pressemelding.

I mellomoppgjør skal det bare forhandles om lønnsregulering, slo Arbeidsretten fast.

Arbeidskamp for lønn

En enstemmig arbeidsrett slo fast at partene kan bruke arbeidskamp for å gjennomføre krav om lønnsreguleringer, men det vil være tariffstridig og ulovlig å bruke arbeidskamp for å gjennomføre andre krav i tariffperioden.

– YS/Negotia utfordret det forhandlingssystemet som er en bærebjelke i den norske modellen kraftig ved å gå til streik på andre elementer enn lønn i årets mellomoppgjør, og vi er meget fornøyd med at Arbeidsretten mener det samme, sier Bratten.

Den norske forhandlingsmodellen

  • I Norge har arbeidsgiverorganisasjonene og fagforeningene avtalt at det annethvert år er mulig å forhandle om alt som står i tariffavtalen, altså i hovedoppgjørene.

  • I hovedoppgjørene kan begge parter kreve endringer i alt fra sosiale bestemmelser som sykelønn og permisjonsordninger til arbeidstid og lønn.

  • Årene mellom hovedoppgjør kalles mellomoppgjør. I mellomoppgjørene er det kun mulig å forhandle om lønnsreguleringer, med mindre annet er eksplisitt avtalt.

  • Tariffsystemet innebærer i praksis at arbeidsgiverne gir fra seg styringsrett, ved at arbeidstakerne er sikret at det ikke gjøres endringer i for eksempel sykelønnsrettigheter, lønn under studiepermisjoner eller arbeidstid så lenge tariffavtalen gjelder.

  • Grunnen til at arbeidsgiversiden aksepterer å binde seg til ikke å endre slike vilkår over perioder på to år av gangen, er at fagforeningene som motytelse bidrar med fredsplikt, altså ikke å gå ut i streik på spørsmål som omhandler disse vilkårene i mellomoppgjør.

ys streik spekter mellomoppgjøret felleskjøpet arbeidsliv
Powered by Labrador CMS