Arbeidsliv

Advokat Birthe Eriksen (47) har lang erfaring med varslingssaker og satt også i det regjeringsoppnevnte Varslingsutvalget. Nå starter Stortinget behandlingen av regelendringene.

Varslingsklienter på selvmordets rand

Advokat og varslingsekspert Birthe Eriksen mener et uavhengig varslingsombud må på plass.

Publisert Sist oppdatert

– Regjeringen har fulgt opp de aller fleste forslagene fra Varslingsutvalget, men sier nei til eget varslingsombud. Om det ikke kommer i denne runden, så tror jeg det vil tvinge seg frem senere. Vi trenger et uavhengig organ, sier Eriksen.

Tirsdag klokka 08.30 starter den åpne høringen i Stortinget om forslagene til endring i varslingsreglene. Deretter starter arbeids- og sosialkomiteen sitt arbeid for alvor. Innstillingen skal være klar senest 28. mai. Her kan du se høringen i opptak.

I de alvorligste sakene frykter varslerne også angrep på seg selv og sine nærmeste

Utrolig tøft

Eriksen har jobbet med en rekke varslingssaker.

– Flere av mine varslingsklienter har vært suicidale, på randen av å ta sitt eget liv. I de alvorligste sakene hvor store, illegitime interesser står på spill, frykter varslerne også angrep på seg selv og sine nærmeste. Folk flest aner ikke hvor tøft det kan være, både å være varsler eller den varsles på. Jeg vet det har gjort inntrykk på mange at Politiets Fellesforbund to ganger har advart sine medlemmer mot å varsle i dagens system.

Bare i 2018 varslet 27 ansatte i politiet om det de mener var kritikkverdige forhold i etaten. Også i Forsvaret, kommunesektoren og helsevesenet er varselrekken lang.

Eriksen legger i disse dager siste hånd på søksmålet mot Staten ved Justisdepartementet i forbindelse med at en politietterforsker varslet om manglende innsats mot grov menneskehandel i Vest politidistrikt. Eriksen mener han er utsatt for grov gjengjeldelse fra arbeidsgiver.

– Dette søksmålet vil i stor grad handle om varslingsinstituttets eksistensberettigelse i justissektoren. Habilitetsproblematikken i en slik sak underbygger behovet for et uavhengig ombud, sier hun.

Enstemmig utvalg for ombud

Eriksen er advokat og partner i Guide Advokat DA. Hun har doktorgrad fra Universitetet i Bergen på arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold og tilleggsutdanning fra BI og NHH i ledelse og organisasjonspsykologi. Hun underviser i 20 prosent stilling ved BI i blant annet arbeidsrett, økonomisk kriminalitet og gransking.

Hun var også medlem av det regjeringsoppnevnte Varslingsutvalget, som i mars 2018 leverte «Varsling – verdier og vern — Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet». Et enstemmig utvalg gikk for å opprette et eget varslingsombud. Regjeringen sier nei og mener Arbeidstilsynet kan ivareta denne rollen:

«Arbeidstilsynet har bygget opp betydelig kompetanse innen varsling, og driver allerede en rekke veiledningsaktiviteter på dette området, både generelt og konkret.»

Skal et varslingsombud få flertall, må et av regjeringspartiene bryte ut og stemme mot regjeringens forslag. Det er lite trolig.

Må kunne ta enkeltsaker

– Arbeidstilsynet er ingen tilfredsstillende løsning i forhold til det som er behovet. Tilsynet har ikke mandat til å behandle enkeltsaker om for eksempel gjengjeldelse. Dette så vi tydelig i «Monika-saken», sier Eriksen.

Utvalget begrunnet et eget ombud slik:

«Varslingsombudet skal gi råd, støtte og bistand til varslere i konkrete saker. Det skal representere god og solid kompetanse og kunne bistå også omvarslede, arbeidsgivere og andre i prosessen, herunder bidra til at de som trenger det, kan få bistand av psykososial art. Ombudet bør kunne tilby mekling, og bør også kunne anbefale fri rettshjelp. Varslingsombudet skal bidra til å skape generell kunnskap og forståelse for verdien av varsling for samfunnet. I tilfeller hvor varslingsombudet blir kjent med svært alvorlige varslingssaker av stor samfunnsmessig betydning, bør ombudet ha en særlig kompetanse til å kunne ta initiativ til uavhengige undersøkelser.»

Både LO og NHO støttet forslaget om ombud i høringsrunden.

LES MER |Saksordføreren varsler kamp om nasjonalt varslingsombud

«Faktagranskere»

Eriksen er særlig opptatt av uavhengigheten og mener praksisen med private såkalte faktagranskninger som stadig oftere benyttes i av varslingssaker, er en trussel mot rettssikkerheten slik denne praksisen har fått utvikle seg.

Hun har også oppfordret Advokatforeningen til å vurdere om det er behov for nye kurs eller utdanning på feltet, og eventuelt en sertifiseringsordning for advokater som skal gjøre denne type oppdrag.

LES MER |Mange av dem som får varsler mot seg føler seg i praksis rettsløse

Varslersaken i Stortinget

Etter planen skal Stortinget behandle proposisjon 74 L (2018–2019) Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling) 5. juni. Arbeids- og sosialkomiteen skal avgi sin innstilling senest 28. mai.

Regjeringen foreslår å lovfeste innholdet i de tre sentrale begrepene i varslingsregelverket: «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse».

Begrepene har vært kritisert for å være vanskelige å forstå, og at ordlyden gir grunnlag for usikkerhet, både for varslere og virksomhetene. Ved å lovfeste innholdet i disse begrepene, blir det enklere å forstå hvilke forhold varslingsreglene gjelder for, hvordan man skal gå frem ved varsling og hva som ligger i gjengjeldelsesforbudet.

Her er de 13 representantene i komiteen som skal behandle saken:

  • Ap (4): Lise Christoffersen (saksordfører), Arild Grande, Eigil Knutsen og Hadia Tajik (nestleder)

  • Høyre (3): Heidi Nordby Lunde, Margret Hagerup og Kristian Tonning Riise

  • Frp (2): Erlend Wiborg (komiteleder), Helge André Njåstad

  • Sp (1): Per Olaf Lundteigen

  • Venstre (1): Terje Breivik

  • SV (1): Solfrid Lerbrekk

  • KrF (1): Geir Sigbjørn Toskedal

Kilder: stortinget.no, regjeringen.no

Powered by Labrador CMS