Arbeidsliv

Professor Bo Dahlbom ved universitetet i Göteborg tror det meste vil foregå på digitale plattformer - også livslang læring.

– Vi går mot at læring er noe du gjør selv

Fremtidesvisjoner for livslang læring peker på video og digitale plattformer.

Publisert Sist oppdatert

– Vi må gjøre livslang læring lettere og mer tilgjengelig for alle.

Det sa statsminister Erna Solberg under ICDE-konferansen om livslang læring i Lillehammer tirsdag.

Hun kunne love at det kommer en stortingsmelding om temaet i 2020.

Den bør inneholde forslag til digitale løsninger, tror professor Bo Dahlbom ved universitetet i Göteborg.

Dahlbom er en utpreget teknologioptimist som tror det kommer store og fantastiske endringer til arbeidsmarkedet.

– Vi er i starten på den digitale revolusjonen, sier han. – Folk er redde for roboter og gig-økonom. Og ja, det vil nok skje. Men arbeidslivet vil også bli bedre på mange måter.

Dahlbom har i flere år holdt foredrag om skiftet fra maskinalderen til den digitale tidsalderen - og konsekvensene omstillingen får for samfunnet.

Historen er etter hvert velkjent. Mens maskiner gikk på olje, og gjorde de som kontrollerte oljen til de mektigste i verden, livnæres digitale tjenester av data. Nå er det de som kontrollerer dataene som skal arve verden.

Lær av Musk

Dahlbom mener vi må lære mer av dagens store digitale entreprenører, som Google Sergey Bin, Facebook-gründer Mark Zuckerberg, Tencents Jack Ma, Amazons Jeff Bezos og Teslas Elon Musk.

– Vi må slutte å lære fra Toyota - de tilhører maskinalderen, og begynne å lære av de digitale. Ta i bruk teknologien og slutt å være så redde, sier han.

Og den viktigste lærdommen er at alt vil foregå på digitale plattformer.

– Jeg tror det er helt tydelig at fremtidens undervisning - og dette gjelder særlig for livslang læring, vil foregå på video på en eller annen plattform, sier han.

Men offentlig sektor henger etter. Helsevesenet og skolen henger igjen i et eldgammelt tankesett, ifølge professoren.

– Vi går fra klasserom til plattformer hvor læring er noe du gjør selv, sier han.

I hans visjon blir fremtidens jobber knyttet til plattformene. Noen vil jobbe med å gjøre dem bedre, andre vil hjelpe til med læringen på plattformene.

– Tenk hvor mye enklere det blir hvis det offentlige kan lage et skikkelig system hvor vi kan oppbevare skolegangen vår, sier han til Dagens Perspektiv.

Tanken er at lærestedene kanskje går sammen om en slik løsning. Det viktige er at de blir gode nok og koordinerte nok til at plattformene tas i bruk.

– Da vil man kunne bygge videre på dem og gjøre det bedre sammen med brukerne.

Dahlbom tror ikke Sverige ligger foran Norge når det kommer til digitalisering.

– Vi er ikke nærmere noe slikt enn dere. Vi har selvsagt datasystemer som holder på informasjon, men de er ikke i nærheten av det nivået vil kommer til å se om fem eller enda flere år med digital transformasjon, sier han.

MOOCs kommer tilbake

Professor Diana Laurillard ved University College London har forsket på digitale læringsarenaer.

Hun tror såkalte MOOCs (Massive Online Courses) har en fremtid, selv om det er nesten glemt siden gjennombruddet for ti år siden.

Men fremtiden ser lysere ut innen etter- og videreutdanning enn for bruken innen formell utdanning.

– Moocs kan nå veldig store grupper og vil passe utmerket for profesjonelle, men kan ikke bidra til den nære utviklingen som hver enkelt student trenger, sier hun.

Glemmer mye

I rederiet Wilhelmsen har Glenn Ruud ansvaret for utviklingen av kompetansen.

Selskapet bruker video i undervisningen som spilles inn på hovedkontoret på Lysaker av en underviser, men har egne folk ute på læreplassene rundt omkring i hele verden til å følge opp.

– Læring er ikke nok, sier han. Vi glemmer 50 prosent av det vi har lært innen en time hvis vi ikke tar det i bruk.

Da Wilhelmsen skulle styrke salgsteamet sitt gikk de systematisk til verks og fulgte den såkalte 70-20-10 modellen. Den går ut på at det meste man lærer stammer fra egen erfaring på jobb (70 prosent). Men det å dele kunnskap med kollegaer og kunder er også viktig (20 prosent). Minst viktig er formell utdanning og kurs (10 prosent).

– Modellen blir kritisert for å ikke treffe helt med andelene, men retning er riktig, sier Ruud og peker på at Wilhelmsen har endret hvordan de tenker om kompetanse - nå er implementering, broen fra formell kursing til erfaring blitt viktigere.

Etter at underviseren har sagt sitt på en video, må de som følger videoen svare på spørsmål.

– Da vi lagde konkurranser av det, økte oppmerksomheten betraktelig, sier Ruud.

Etterpå må man også gjennomføre rollespill. For de aller fleste er dette svært ubehagelig. En selger på 60 år som har vært igjennom utallige kurs om salg i karrieren, gjør ikke det av fri vilje.

– Det er mange grunner. De vil ikke miste ansikt. De har gjort det tusen ganger før. Men likevel har de ikke endret adferd, sier Ruud som forteller at de har suksess med programmet sitt.

Han har fire tips til andre som vil sørge for at kurs også fører til læring.

  • Forsøk hele tiden å fange opp det viktigste du har lært og forplikt deg til å dele det med andre og på å trene på det.

  • Sett av tid i kalenderen til deling av kunnskapen

  • Sett av tid til å øve på det du har lært. Vær spesifikk og konkret og alltid realistisk.

  • Reflekter. Hva lærte du, hva lærte du ikke og hvorfor?

Powered by Labrador CMS