Arbeidsliv

Sjeføkonomene i henholdsvis LO (Roger Bjørnstad, t.v.) og NHO (Øystein Dørum, t.h.) forbereder faktagrunnlaget for lønnsoppgjøret. Bjørnstad mener lavlønnstillegget skaper størst utfordringer.

– Vi kan ikke trylle

Lite tyder på at LO tar Fellesforbundet-leder Jørn Eggums anmodning til offentlig sektor om å «besinne seg» til følge.

Publisert Sist oppdatert

Mandag 11. mars overleverer LO sine krav i årets lønnsoppgjør til NHO på Næringslivets Hus.

De vil som vanlig legge vekt på et generelt tillegg til alle og et ekstra tillegg til de lavest lønnede.

– Det er mange som vil ta i litt i år, sa leder av LOs forhandlingsavdeling, Knut Bodding, under et presseseminar om mellomoppgjøret tirsdag.

I fjor ble mesteparten av lønnsveksten til nordmenn flest spist opp av uventet høye strømpriser.

Derfor har flere i fagbevegelsen ment at det vil være rimelig med et lønnspåslag på minst tre prosent i år. Det er ventet at prisene vil øke med 2,2 prosent det kommende året.

I et intervju med VG har imidlertid Fellesforbundets leder Jørn Eggum, som organiserer industriarbeidere, tatt til orde for at ansatte i det offentlige må «besinne seg» slik at gapet i lønnsutviklingen mellom privat og offentlig sektor minsker. Store deler av fagbevegelsen har reagert skarpt på uttalelsene, og karakterisert det som noe bare motparten, arbeidsgiverne, tidligere har funnet på å si.

Under presseseminaret ga hverken Bodding eller LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad uttrykk for at dette har påvirket deres arbeid. Bodding mener konflikten i stor grad er medieskapt, og at LO går inn i forhandlingene samlet. Bjørnstad viste til at avtagende lønnsvekst i industrien de seneste årene kan knyttes til at det har blitt færre funksjonærer med løpsk lønnsutvikling, og at det nok ikke var den jevne arbeider som nøt best av lønnsveksten før oljekrisen.

Vanskelig lavlønnstillegg

Bjørnstad mener på sin side at den største utfordringen i årets oppgjør, som er et mellomoppgjør og dermed kun handler om lønn, er å finne en god løsning for å løfte de med lavest lønn.

– Å finne en god modell for lavlønnstilleggene har vært krevende, sier han.

– Den må treffe dem det gjelder, og vi vet at lønnsevnen på arbeidsgiversiden er lav i mange av disse bransjene. I tillegg er dette bransjer som til dels er preget av sosial dumping og lav organisasjonsgrad, noe som skaper ekstra utfordringer, sier han.

Han viser særlig til rengjørings- og serveringsbransjene.

Tidligere har LO regnet lavtlønnede som de som tjener under 90 prosent av normal industriarbeiderlønn. Den definisjonen er ikke uproblematisk, forklarer Bjørnstad.

– Det er individer både under og over en slik grense med ganske lav lønn. Det er rett og slett teknisk vanskelig å forme et lavlønnstillegg som treffer de som vi rettferdighetsmessig ønsker å treffe, sier han.

– Overordnet sett er nok dette det vanskeligste temaet denne gangen. Vi har hatt godt arbeid i forkant for å finne gode modeller. Men vi kan ikke trylle. Det er en del ting som setter noen grenser for hva vi kan få til, advarer Bjørnstad.

Krever styrket konkurranseevne

Tirsdag kveld vedtok også NHOs representantskap deres posisjon før oppgjøret.

– Det går bedre i norsk økonomi, men særstillingen vi hadde før oljenedturen, kommer trolig ikke tilbake. Gullalderen er over og vi skal mot en ny normal. Verden rundt oss er også mer usikker. Det påvirker norske bedrifter når de skal ut og konkurrere om oppdragene, sier NHO-sjef, Ole Erik Almlid i en pressemelding.

Han mener at anslagene for prisveksten tyder på at det i år blir mulig å få til både økt reallønn og styrking av konkurranseevnen, og har landet på følgende tre punkter som inngang til oppgjøret:

  • Konkurranseevnen må styrkes. Lønnsveksten i Norge bør derfor bli lavere enn lønnsveksten hos handelspartnerne.

  • Viktige lokale forhandlinger. Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. Ved eventuelle sentrale tillegg bør det derfor skilles mellom de overenskomster som har og de som ikke har lokale forhandlinger.

  • Minselønnssatser. Den økonomiske realitet som er lagt til grunn for resultatet i de sentrale forhandlingene skal også gjelde for de forhandlinger som i etterkant skal føres om eventuelle justeringer av minstelønnssatser.

– Moderate lønnsoppgjør gjør det mulig for bedriftene å vinne frem i konkurransen. Det vil igjen legge til rette for å bevare og skape mange nye, trygge arbeidsplasser i Norge, sier NHO-sjefen.

Forhandlingene foregår frem til 14. mars. Eventuell mekling vil foregå mellom 30. og 31. mars.

Powered by Labrador CMS