Disse yrkesgruppene rammes hardest

– De bransjene som er mest utsatt nå, er jo de bransjene som ikke har lov til å drive. Det er forbudt å klippe hår, trene andre eller drive med annen type velvære, sier Jørgen Svalund, arbeidslivsforsker i forskningsstiftelsen Fafo, til Dagens Perspektiv.

Torsdag i forrige uke kom myndighetene med strenge tiltak for å stanse koronasmitten her i landet. Blant dem mange forbud:

• Forbudt med kultur- og idrettsarrangementer
• Forbudt med organisert idrett, både inne og ute
• Alle bassenger, badeland og treningssenter stenges
• Frisør, hudpleie, massasje, tatovering og lignende stenges

Søndag kom meldingen om at også psykologer, fysioterapeuter, kiropraktorer og optikere må stenge for å unngå smitte.

Mandag kom Stortinget med en rekke krisetiltak for bedrifter. Blant annet sikres premitterte full lønn inntil 6G i minimum 20 dager.

Kan bli langvarig

Treningskjedene Sats, Family Sports Club og Actic har sendt ut permitteringsvarsel til nesten alle ansatte. Norges idrettsforbund ber om strakstiltak fra regjeringen for å dekke opp for tap.

Flyselskpene SAS og Norwegian permitterer opp mot 90 prosent av sine ansatte og kansellererer store deler av flygningene sine.

Også kulturlivet frykter kollaps.

Les også: Geelmuyden Kiese permitterer og ber ansatte gå ned i lønn

Svalund har jobbet med sårbare yrkesgrupper tidligere også, blant annet under finanskrisen i 2008. Likevel opplever han situasjonen nå som annerledes.

– Det er vanskelig å gjette seg til hvordan dette vil utvikle seg. Ser vi til Kina så tyder mye på at situasjonen vi ser nå, kan vare lenge. Det vil bli krevende for mange, sier han.

Svalund forteller at bedrifter som sliter vanligvis kutter eksterne først. De som blir rammet er da typisk konsulenter, eller innleide fra vikarbyråer.

Disse er ofte ansatt på korte kontrakter.

– De kan ha en kontrakt som løper en måned eller noe, etter dette ligger de som regel tynt an. Andre studier fra dårlige tider viser at innvandrere er overrepresenterte i å miste jobben, sammen med ungdom som har kort ansiennitet.

Tåler ikke dårlige tider

Andre grupper som nå har fått hele inntektsgrunnlaget sitt revet bort på et blunk, er små oppstartsbedrifter og enkeltpersonsforetak.

– Disse bedriftene har en utfordring med lønnsomheten de første årene, og veldig mange av dem går jo også konkurs under normale omstendigheter. Samtidig er det ikke sånn at alle går konkurs, understreker Svalund.

Gründerklubben er et supportforum for oppstartsbedrifter med over 25.000 medlemmer. De har mandag sendt brev til statsminister Erna Solberg, hvor de etterlyser flere tiltak spesielt rettet mot start-ups og enkeltpersonforetak.

Finansminister Jan Tore Sanner har så langt vært tydelig på at levedyktige firmaer skal klare seg gjennom denne krisen.

Kan ikke redde alle

Svalund mener det her kan oppstå et dilemma.

– Nettopp fordi mange av oppstartsbedriftene ikke er levedyktige. Her kan det bli vanskelig å treffe godt med tiltakene slik at ikke alle går dukken på en gang. Samtidig kan man heller ikke redde alle, sier han.

Et av de nye krisetiltakene, er at selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få en midlertidig inntektssikring tilsvarende 80 prosent av gjennomsnittet av det de har tjent de siste tre årene.

Problemet er mange i oppstartsfasen ikke tar ut lønn de første årene, men heller fører utgifter på andre lovlige poster.

– Oppstartsbedrifter er utsatte og tåler ikke dårlige tider, og det får de virkelig nå, sier Svalund.

• Les også: Det du trenger å vite om koronaviruset

Bred enighet om tiltak

Tiltakspakken er jevnt over blitt tatt godt imot. LO, NHO, Akademikerne og Norges taxiforbund har blant annet uttrykt at de er fornøyde.

I tillegg er det klar tverrpolitisk enighet.

– Både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden opplever de at de har blitt lyttet til. Det viktigste fremover nå er at folk følger de rådene som myndighetene gir. Vi kan ikke ha det sånn at folk som burde vært hjemme går på jobben fordi de ikke har råd til noe annet, sier Svalund.

Samtidig legger han ikke skjul på at det er de som nå blir permittert som blir hardest rammet av krisen vi alle står oppe i.

– Selv om ting har blitt bedre på kort sikt av de nye tiltakene, så er det likevel kun full lønn i 20 dager. Etter dette må alle over på ledighetstrygd. Det er klart det vil merkes godt for de aller fleste.

Les også: Nyopprettet korona-komité på Stortinget

Dette må du huske på ved permitteringer

Står du i en situasjon hvor du må nedbemanne, er dette reglene du må forholde deg til:

• Det er krav om saklig grunn: koronaviruset i seg selv er ikke nok, du må kunne vise til at viruset fører til mindre arbeid for dine ansatte.

• Har du fagorganiserte arbeidstakere bør du undersøke om det er egne bestemmelser for permitteringer i eventuelle tariffavtaler

• Husk varslingsfrist. Skriftlig varsel må sendes senest 14 dager før. Det er åpnet for å varsle innen to dager ved uforutsette hendelser, som at et senter må stenge på grunn av korona.

• Husk at permittering er et midlertidig tiltak. Hvis ikke arbeidstaker skal tilbake igjen, vurder oppsigelse som tiltak.

• Dersom permitteringen ikke gjelder alle, må du velge hvem som skal permitteres ut fra saklige kriterier ut fra virksomhetens behov.

• Gi melding til Nav om permitteringer så tidlig så mulig. Du bør også be arbeidstaker registrere seg hos Nav for å søke dagpenger.