Færre synes arbeidslivet blir mer autoritært

En rekke undersøkelser de siste 6 årene har vist at norsk arbeidsliv oppleves å gå i en mer autoritær retning.

Først var det Ledelsesbarometeret til fagforeningen Lederne. I 2014 viste denne undersøkelsen at 46 prosent mente at norsk arbeidsliv ble mer autoritært. Kun 22 prosent mente arbeidslivet beveget seg i en mer demokratisk retning.

Senere kom Medbestemmelsesbarometeret, hvor Lederne og en rekke andre fagforeninger også er blitt med. Denne undersøkelser ledes av forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslo Met.

I 2017 viste denne undersøkelsen at 42 prosent mente at utviklingen gikk i en mer autoritær retning.

Nedgang

Nå er neste siste versjon av Medbestemmelsesbarometeret for 2020 ute. Her går det frem at kun 39 prosent mener arbeidslivet blir mer autoritært. Ifølge forsker Eivind Falkum er det en liten, men signifikant nedgang. Flere enn sist mente også at arbeidslivet syntes å bli mer demokratisk, en oppgang fra 12 til 16 prosent.

Samtidig er det svært mange som mener det ikke endrer seg. Mens 28 prosent gjorde det i 2017, var det 37 prosent som mente dette nå.

Under et seminar ved Oslo Met onsdag forklarte Falkum at det er en tendens nå til at medbestemmelse er på vei oppover igjen.

Han ser det samme med medvirkning, altså arbeidstakeres oppfatning av at de har innflytelse på jobben.

Her er andelen som oppgir høy grad av medvirkning 30 prosent. I 2017 var det kun 17 prosent som oppgav høy grad av medvirkning. Økningen er mer forsiktig hvis man inkluderer de som oppgir en forsiktig fremgang.

– Etter finanskrisen og oljekrisen i 2014 ble det innført en masse kontrolltiltak på veldig mange arbeidsplasser. Ikke bare i privat sektor eller oljesektoren, men generelt, sier Falkum.

Dette bidro til et fall i medvirkning og medbestemmelse i årene etter som nå er begynt å ta seg opp igjen.

Resultatene viser bare hva som skjedde før 12. mars da Norge ble stengt ned for å hindre smittespredning. Forskerne sitter også på materiale som kaster lys på hva som skjedde etterpå, men har ikke ferdigstilt analysene av det ennå.

Også økning i kontroll og lydighet

Selv om flere opplever mer demokrati på jobben, betyr det ikke nødvendigvis at det fører til en nedgang i antallet som oppgir økt standardisering og kontroll. Falkum forklarer at de fire ledelsesmodellene som brukes i undersøkelsen, ikke er gjensidig utelukkende. Man kan altså gi ansatte mer medbestemmelse på et område og innføre strengere kontroll på et annet samtidig.

Det forklarer hvordan undersøkelsen kan dokumentere både færre som opplever at arbeidslivet går i en mer autoritær retning og en økning i standardisering og kontroll på jobben. Siden 2017 er det nesten dobbelt så mange som opplever høy grad av standardisering og kontroll på jobben (fra 13 til 23 prosent). Og andelen som oppgir høy grad av lojalitet og lydighet er nesten fire ganger høyere i 2020 enn i 2017 (fra 3 prosent til 11).

Falkum har sett på sammenhengen mellom de forskjellige styrings- og tillitsformene.
Det er en sterk statistisk sammenheng mellom standardisering og kontroll og lojalitet og lydighet. Samtidig er det en like sterk sammenheng mellom medbestemmelse og medvirkning på jobben.

Det er med andre ord gjerne arbeidsplasser med mye kontroll at lydigheten er størst, og tilsvarende er oppfattet medbestemmelse høy er trolig også graden av medvirkning høy.

Analysene viser også at virksomheter med mye standardisering og kontrolltiltak har lavere grad av oppfattet medbestemmelse.

Medvirkning og produktivitet

Et ubesvart spørsmål er hvorfor enkelte modeller er mer utbredt noen steder enn andre. Produktivitet ser ifølge forskerne ikke ut til å være en grunn til å velge mer konkurranseorienterte ledelsesmodeller.

I dataene finner de belegg for at produktiviteten på arbeidsplassen, her målt via graden av ledig kapasitet, oppfattes som høyere der hvor graden av medbestemmelse og medvirkning er høy.