Arbeidsliv

Norge har høyere andel uføretrygdede enn land vi liker å sammenligne oss med. Her er en mann utenfor Nav.

HR-leder mener Norges velferdsmodell mislykkes om ikke flere kommer i jobb

Andelen uføretrygdede i Norge er stor sammenlignet med i andre land. Det er helt avgjørende for velferdsstaten at flere kommer i jobb, sier leder i HR Norge.

Publisert Sist oppdatert

Sysselsettingsandelen blant nordmenn i alderen 15 til 64 år var i 2018 på 78 prosent, mens den var over 83 prosent blant de fem beste OECD-landene, ifølge en rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid (OECD) som ble lagt fram i desember.

– Sysselsettingsraten i Norge går ned, mens den i andre land går opp. Det gjør at vi ikke har nubbsjans til å bære velferdssamfunnet over tid, sier daglig leder Even Bolstad i HR Norge, som tirsdag inviterer til konferansen Sykefravær og arbeidsmiljø 2020.

I tredje kvartal fikk 10,2 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder uføretrygd.

Bolstad peker på at uførhet får negative konsekvenser for den enkelte, for den enkeltes barn, for virksomheter og for samfunnet i sin helhet.

Slår alarm om unge uføre

Ifølge tall fra Nav har det vært en økning i uføretrygdede på mellom 25 og 29 år på hele 117 prosent siden 2010. Også blant unge i aldersgruppen 20 til 24 år har antallet uføre mer enn doblet seg.

– Tidligere kom uførhet sent i livet. Det som får alarmklokkene til å ringe, er at vi ser flere unge uføre, sier Bolstad.

Ifølge OECDs årlige analyse om den økonomiske situasjonen i Norge, er de norske ordningene for uføretrygd og sykelønn for gode. Organisasjonen mener Norge bør stramme inn og endre byrdefordelingen mellom Nav, arbeidstakerne og arbeidsgiverne, slik at de får sterkere motivasjon til å få syke tilbake i jobb.

– Feige politikere

I budsjettet til Arbeids- og sosialdepartementet for 2020 antas det at utgiftene til uføretrygd blir 100,7 milliarder kroner, som er en økning på nær 8 milliarder kroner fra 2019.

HR Norge-sjefen mener at medisinen ble beskrevet av Sandman-utvalget allerede i år 2000, men at man siden den gang har gått en stor omvei via den såkalte IA-avtalen om inkluderende arbeidsliv.

Årsaken er at økonomien har gått bra i Norge, og at politikerne har vært for feige til å gjennomføre effektive, men upopulære tiltak, mener Bolstad.

– Arbeidslivets parter må ta en del av skylden, legestanden har sviktet sin jobb som portvoktere og slipper for mange inn i systemet, i tillegg har mange av virksomhetene ikke gjort en god nok jobb, sier han.

For myndighetene handler det framover om å se nærmere på flere insentivstrukturer og å spille på flere strenger samtidig. For den enkelte bedrift handler det om tett oppfølging, mener Bolstad.

Utvalg legger fram tiltak

I løpet av våren skal det regjeringsoppnevnte Sysselsettingsutvalget, ledet av Steinar Holden, legge fram fase to av sitt arbeid med å finne tiltak for å øke sysselsettingen i Norge.

Sentralt i rapporten, som utgjorde fase en av utvalgets arbeid, står en endring i sykepengeordningen: Ved å bruke gradering skal en sykmeldt kunne få forlengelse av den maksimale varigheten på sykepengeperioden til inntil 18 måneder.

Ekspertgruppen foreslo også delvis å forskyve arbeidsgivers finansieringsansvar fra korttidsfravær til langtidsfravær, innenfor en kostnadsnøytral ramme for arbeidsgivere samlet.

I tredje kvartal var sykefraværet i Norge på 5,9 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Norge er dermed langt unna målsettingen i regjeringens IA-avtale om at sykefraværet i perioden 2019 til 2022 skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med 2018, da sykefraværet var på 5,7 prosent.

En undersøkelse fra Nav viser at kvinner har 70 prosent høyere sykefravær enn menn og at forskjellen mellom kjønnene har økt de siste årene.

Powered by Labrador CMS