NHO: Lønnsoppgjøret må sikre bedriftenes konkurransekraft

Fellesforbundet krever at kjøpekraften blir ivaretatt når lønnsoppgjøret gjenopptas. Det avgjørende er å sikre bedriftenes konkurransekraft, hevder motparten.

Mandag klokka 13 var årets hovedoppgjør på skinnene igjen. Da satte Fellesforbundet og Norsk Industri seg rundt forhandlingsbordet for å gjenoppta prosessen som ble satt på vent da Norge stengte ned i mars.

– Det er godt å være tilbake. Her har vi hatt suksess før, sa forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet da seansen startet mandag ettermiddag. Han understreket at kravene som ble overlevert før koronapandemien satte inn, fortsatt er de det skal forhandles om – til tross for at norsk arbeidsliv og økonomi nå står i en eksepsjonell situasjon.

Det overordnede, sentrale pengekravet til industriarbeiderne er at arbeidstakerne etter oppgjøret skal ha minst like mye å rutte med når prisstigningen har tatt sitt. Kravet ligger fast, understreket Eggum.

Tror på enighet

Fellesforbundet har gjort sine egne undersøkelser om hvordan bedriftene er rammet av koronasituasjonen. Noen av dem har det vanskelig, fordi store deler av europeisk industri er nede i knestående, men forbundet ser «et broket landskap», framholdt han.

– Andre deler av norsk industri går mer eller mindre som normalt. Noen har muligens litt redusert aktivitet, ikke på grunn av lav ordreinngang, men fordi de har måttet tilpasse den daglige aktiviteten til smittesituasjonen. Jeg tror vi skal klare å komme til enighet, men jeg tror det blir tøft, sa Eggum under en pressekonferanse umiddelbart etter at forhandlingene formelt var gjenopptatt.

Usikre tider

Årets lønnsoppgjør hadde akkurat startet da Norge stengte ned for å hindre spredning av koronavirus. 13. mars ble oppgjøret derfor satt på pause. I det såkalte frontfaget, som startet opp igjen mandag, forhandler Fellesforbundet fra LO med NHO-forbundet Norsk Industri. Utfallet av dette oppgjøret legger viktige føringer for de påfølgende lønnsoppgjørene.

Eggums sa til FriFagbevegelse nylig at Fellesforbundet forhandler for «dem som sitter nederst ved bordet».

– Dette er usikre tider, og det er utgangspunktet for disse forhandlingene. De skal også sikre bedriftenes konkurransekraft, så alle har et bord å sitte ved, poengterte leder Stein Lier-Hansen i NHO-forbundet Norsk Industri.

Lav prisvekst

Lier-Hansen gjorde dessuten et poeng av at den helt ekstraordinære situasjonen har ført til rekordlave forventninger til prisveksten i år. Slik det ser ut nå, blir den så lav at kjøpekraften kan være sikret, selv om det ikke gis en krone i årets oppgjør. Norske arbeidstakere nyter dessuten godt av historisk lave lånerenter, poengterte han.

– Det er derfor mye som drar i retning av at vi klarer å gjennomføre et oppgjør i år, sa Lier-Hansen.

Teknisk beregningsutvalg anslo i juni en prisvekst på bare 1,2 prosent i år. Det lave anslaget skyldes koronautbruddets innvirkning på norsk økonomi og lave strømpriser. Anslaget er imidlertid beheftet med stor usikkerhet.