Annonse
Årets lønnsoppgjør startet opprinnelig i mars – da det ennå var greit å ta hverandre i hendene – men ble kjapt koronautsatt. Etter restarten 3. august ble det brudd samme dag mellom Fellesforbundets Jørn Eggum (t.v.) og Administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier Hansen (t.h). Blir de ikke enige innen midnatt, går 28.000 ansatte i industrien ut i streik.  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix  

Sinne i industrien mot NHOs null-linje: Vi står klare til å streike

– Vi er klare! Vi ønsker ikke konflikt, men når arbeidsgiver nekter reelle forhandlinger, da vil det sporet de har valgt, få konsekvenser, sier Kjell Smedsrud, nestleder i Raufoss Jern og Metall og klubbleder i Nammo Raufoss, til NTB.

Raufoss industripark er av Norges største industriparker med rundt 3.000 ansatte fordelt på nær 40 bedrifter. Blir det brudd i meklingen i frontfaget natt til fredag, går rundt 1.500 av disse ut i streik fredag morgen.

– Alt er på forberedt. Vi har klargjort streikevakter, stengning av porter og innsending av protokoller og permisjonsvarsler, forteller Smedsrud.

Totalt kan 28.000 industriarbeidere over hele landet bli tatt ut i streik fredag dersom det blir brudd i forhandlingene mellom Norsk Industri og henholdsvis Fellesforbundet og Parat ved midnatt.

– Respektløst

Smedsrud sier frustrasjonen er stor blant medlemmene om arbeidsgiver Norsk Industris null-linje i oppgjøret.

NHOs representantskap har sagt nei både til økning i sentrale tillegg, høyere minstelønnssatser og andre endringer som øker kostnadene, som forskuttering av sykepenger eller økt kompensasjon knyttet til skiftordninger, overtidsbetaling og reisetid.

– Det er respektløst å møte arbeidstakere på denne måten. Vi er jo innstilt på å forhandle, men arbeidsgiverne har bestemt seg for å ikke bevege seg i det hele tatt. Vi har rettmessige krav som burde blitt tatt på alvor, sier Smedsrud.

Norsk Industri sier til NTB at de ikke ønsker å kommentere saken.

NHO: – En streik vil ikke bli forstått

I en uttalelse fra NHOs representantskap i juni fremholdes det at norsk arbeidsliv i år må vise samfunnsansvar og bidra til å få norsk økonomi ut av krisen pandemien har skapt, skriver organisasjonen.

Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, uttalte til NTB før sommeren han tror en streik ikke vil bli forstått i situasjonen landet står oppe i, med flere hundre tusen permitterte og mange bedrifter i dyp krise.

Det er ikke Kjell Smedsrud enig i.

– De gjemmer seg bak koronakrisen. De ferskeste tallene fra industriparken viser at de aller fleste permitterte nå er tilbake i jobb. Industrien bygger seg veldig fort opp igjen nå som transporten over grensene går som vanlig. Vi går ikke med på at kapitaleierne skal stikke av med hele verdiøkningen, sier Smedsrud.

– Det er helt uaktuelt at det er arbeidsfolk som skal ta regningen for denne krisen, understreker han.

Prisveksten oppjustert

Hovedkravene fra Fellesforbundet i årets oppgjør er å sikre kjøpekraft til alle, lokale lønnstillegg i bedrifter som går bra, samt at minstelønnssatsene heves.

Forbundet krever også at alle arbeidstakere skal få forskuttert sykepenger fra bedriften ved sykdom. I dag er det ikke alle som har den rettigheten, og mange opplever å bli gående uten penger mens de venter på utbetaling fra Nav.

Forbundet ønsker også en revidering av de ulike avtalene på arbeidsplassene, og peker på at dette ikke er gjort siden forrige forbundsvise hovedoppgjør for fire år siden.

Forrige uke ble anslaget for prisveksten i år oppjustert fra 1,2 prosent til 1,4 prosent av Teknisk beregningsutvalg (TBU). Dette kan bidra til å gjøre det enda vanskeligere å komme i havn med oppgjøret, siden arbeidstakersiden alltid har som mål å få oppgjør som holder tritt med prisveksten.

Årets tariffoppgjør:

  • Årets lønnsoppgjør ble satt på vent da landet ble stengt ned i mars på grunn av koronapandemien.

  • 3. august: Oppgjøret startet igjen med partene i konkurranseutsatt industri i det såkalte frontfagsoppgjøret. Fellesforbundet i LO, Parat i YS og Norsk Industri i NHO er parter.

  • Senere samme dag ble det brudd i forhandlingene, som da gikk til mekling hos Riksmekleren.

  • Frist for mekling er 20. august klokken 24.

  • Hvis partene ikke kommer til enighet, blir det streik fra arbeidstidens begynnelse fredag 21. august.

  • Fellesforbundet har varslet plassfratredelse for i overkant av 27.000 medlemmer. Parat for i overkant av 1.000 medlemmer.

  • Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det er mulig å forhandle om flere ting enn lønn, som for eksempel arbeidstid, velferdspermisjoner og tillegg.

  • NHOs representantskap vedtok 26. juni at det i årets oppgjør ikke kan gis sentrale tillegg, høyere minstelønnssatser og andre endringer som øker kostnadene, som forskuttering av sykepenger eller økt kompensasjon knyttet til skiftordninger, overtidsbetaling og reisetid. De oppfordrer også lokale parter om å avstå fra lokale lønnstillegg.

  • Hovedkravene fra Fellesforbundet i årets oppgjør er å sikre kjøpekraft til alle, lokale lønnstillegg i bedrifter som går bra, samt at minstelønnssatsene heves. Forbundet krever også at alle arbeidstakere skal få forskuttert sykepenger fra bedriften ved sykdom, samt revidering av de ulike avtalene på de ulike arbeidsplassene.

Annonse

Årets tariffoppgjør:

  • Årets lønnsoppgjør ble satt på vent da landet ble stengt ned i mars på grunn av koronapandemien.

  • 3. august: Oppgjøret startet igjen med partene i konkurranseutsatt industri i det såkalte frontfagsoppgjøret. Fellesforbundet i LO, Parat i YS og Norsk Industri i NHO er parter.

  • Senere samme dag ble det brudd i forhandlingene, som da gikk til mekling hos Riksmekleren.

  • Frist for mekling er 20. august klokken 24.

  • Hvis partene ikke kommer til enighet, blir det streik fra arbeidstidens begynnelse fredag 21. august.

  • Fellesforbundet har varslet plassfratredelse for i overkant av 27.000 medlemmer. Parat for i overkant av 1.000 medlemmer.

  • Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det er mulig å forhandle om flere ting enn lønn, som for eksempel arbeidstid, velferdspermisjoner og tillegg.

  • NHOs representantskap vedtok 26. juni at det i årets oppgjør ikke kan gis sentrale tillegg, høyere minstelønnssatser og andre endringer som øker kostnadene, som forskuttering av sykepenger eller økt kompensasjon knyttet til skiftordninger, overtidsbetaling og reisetid. De oppfordrer også lokale parter om å avstå fra lokale lønnstillegg.

  • Hovedkravene fra Fellesforbundet i årets oppgjør er å sikre kjøpekraft til alle, lokale lønnstillegg i bedrifter som går bra, samt at minstelønnssatsene heves. Forbundet krever også at alle arbeidstakere skal få forskuttert sykepenger fra bedriften ved sykdom, samt revidering av de ulike avtalene på de ulike arbeidsplassene.

Annonse