Store ulikheter i konkursutviklingen i Norden

Sverige har stor økning i konkurser, Finland stadig flere, Norge liten økning og Danmark kraftig nedgang. Dette viser konkursstatistikken for 1. halvår 2020.

10.538 aksjeselskaper har gått konkurs i Norden (uten Island) i årets seks første måneder.

Bisnodes analyse viser store ulikheter mellom de nordiske land. Sverige, som har holdt det meste åpent under korona-krisen, har opplevd størst økning med 16 prosent flere konkurser enn i samme periode i fjor.

I alt har 3786 svenske bedrifter gått overende hittil i år. Det toppet seg i mars og april, hvor det var en økning på henholdsvis 26 og 42 prosent.

Finland hadde kun 887 konkurser, men likevel en økning på 11,3 prosent.

I Norge har det vært 2865 konkurser, med en moderat økning på 1,8 prosent.

Danmark opplever derimot bedre tider enn på mange år, på tross av krisetider og nedstenging. Her har 2820 selskaper blitt slått konkurs, en nedgang på hele 36,4 prosent fra i fjor.

Støttepakker gir effekt

På nordisk basis er størst konkursøkning i restaurantbransjen. En bransje som har vært hardt rammet av nedstenging og smittevernstiltak.

– Statistikk over konkurser kan gi en viktig indikator på utviklingen for næringslivet i de ulike landene, noe som er spesielt viktig i krisetider. En sammenligning med nabolandene kan også si noe om hvilken effekt nedstenging og støttepakker til næringslivet har hatt, sier Kari Mette Almskog i Bisnode i en pressemelding.

Alle de fire landenes regjeringer har iverksatt støttepakker for å hjelpe bedrifter gjennom krisen.

Selv om støttepakkene i de ulike landene har ganske lik innretning, er det nok forskjeller på hvor generøse innholdet i pakkene er.

Ser vi på den store konkursøkningen i Sverige, kan det tyde på at de ikke har lyktes helt med å redde mange bedrifter fra konkurs, sier Almskog.

Samtidig kan det se ut til at Danmark kanskje har gitt såpass gode pakker at bedrifter som i utgangspunktet ikke ville hatt livets rett, nå overlever på grunn av støtten.

– Når det gjelder Norge og Finland er konkursutvikling såpass moderat at det ser ut til at støtten har virket godt, men ikke for godt. Men at antall konkurser hadde vært dramatisk mange flere uten støtte til næringslivet, er det liten tvil om, forklarer Almskog.

Kurven flater ut

Sverige som har hatt økning i konkursene i årets fem første måneder, med en stor topp i mars og april, opplever nå at kurven flater ut.

I juni har 585 aksjeselskaper gått konkurs, ett selskap mindre enn i samme måned i fjor. Danmark, som opplevde en nedgang i antallet konkurser på hele 75 prosent i mars, har kun 1,3 prosent nedgang i juni.

Norge har en nedgang på 12,8 prosent, mens Finland som gjennomgående har hatt få konkurser i hele år, har hatt en oppgang i juni på hele 32,5 prosent.

– Når vi ser at det i juni ikke er like store utslag i konkursstatistikken for Sverige, Danmark og Norge, kan det tyde på at næringslivet nærmer seg en normalisering. Imidlertid er det alt for tidlig å avlyse korona-krisen for næringslivet i Norden, sier Almskog.

Det forventes mange konkurser over sommeren, hvor utsatte skatter og avgifter forfaller til betaling, og vi har hatt feriepengeutbetaling.

– I krisetider er det spesielt viktig å følge godt med på hvem man gir kreditt. Store tap ved konkurs hos en bedrift kan fort føre til konkurs hos en annen, advarer Almskog.