To megatrender og en pandemi gjør at LO løfter spørsmålet om redusert arbeidstid igjen

Etter ett år på hjemmekontor har grensene mellom arbeid og fritid flyttet seg. Kanskje for godt.

For med fremveksten av bedre IT-løsninger har mange arbeidsgivere innsett at behovet for konstant tilstedeværelse er lavere enn man trodde.

Færre jobbreiser og lavere forbruk er også bra for klimaet. Det har gitt grobunn for en fersk allianse mellom fagforeningene og miljøvernene.

Både miljøbevegelsen og deler av fagbevegelsen har pekt på at reduksjon i arbeidstid kan være viktig for å redusere forbruksveksten i årene framover.

Argumentet er at man gjennom å ta ut deler av verdiskapingen i form av redusert arbeidstid heller enn lønn, samtidig som forbruksmønstre blir mer klimavennlige, kan en arbeidstidsreform bidra til at en når klimamålene raskere.

Redusert arbeidstid

LO-kongressen ville i 2017 utrede kortere arbeidstid – blant annet 6-timers dag og 30-timers uke.

Nå er rapporten klar og den har sobre nyheter for de som vil jobbe færre timer.

Arbeidsgruppens leder Roger Heimli har kommet til at arbeidstidsforkortelser vil være avhengig av det økonomiske rommet fremover.

For rapporten viser at redusert arbeidstid vil koste.

I rapporten viser Samfunnsøkonomisk Analyse, som har laget grunnlaget, til at over den samme lange historiske perioden som normalarbeidstiden per år har blitt om lag halvert, har bruttonasjonalproduktet (regnet i faste priser) økt 36 ganger, og BNP per person har blitt 15 ganger større.

I rapporten heter det at den kortere arbeidstiden kan ses som en måte å “ta ut” noe av den stadig høyere inntekten i Norge i form av mer fritid.

Tariffavtalene

Gruppen har derfor laget en plan for hvordan en slik stor reform kan gjennomføres.

– Vi ser for oss en arbeidstidsforkortelse i fremtiden. Vi kommer til å ta denne kampen først og fremst med arbeidsgiverne, sier han.

Det betyr at slaget vil stå i fremtidige forhandlinger om tariffavtalene.

– LO har alltid tatt kampen for arbeidstidsreduksjoner gjennom tariffavtalene.

Det gjorde vi gjentatte ganger gjennom forrige århundre, både når det gjelder arbeidstid og ferie, sier Heimli.

LOs problem i denne saken er at de største forbundene er delte i synet. Mens Fagforbundet med mange offentlig ansatte ivrer for 6-timersdagen, er Fellesforbundet med mange industriarbeidere mot et slik forslag.

Utvalget velger å gå forsiktig rundt disse konfliktene.

– I hvilket tempo arbeidstidsreduksjonene vil foregå og hvor mye, det er opp til LO-forbundene, sier Heimli.

Det betyr at saken kan bli en het potet på kommende LO-kongress i 2021.

Heimli viser til at LO har tradisjon for å kjempe frem kortere arbeidstid, enten i form av kortere arbeidsdag eller mer fritid. I 2000 ble det fem ukers ferie i tariffavtalene, i 1986 fikk LO gjennomslag for 37,5-timers arbeidsuke.

– Arbeidstidsforkortelser kommer til å skje gradvis. Hvor mye og hvor fort vi skal gå frem må et samlet LO avgjøre, sier LO-nestlederen.

Som 9,5 ukers ferie

Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, mener det blir for dyrt.

– Dette har ikke Norge råd til. Vi står foran krevende tider med lavere oljeinntekter og flere eldre. For å kompensere for tapte inntekter til statskassen, må vi jobbe mer, ikke mindre. Vi må også inkludere flere i arbeidslivet. Hvis vi går motsatt vei, blir finansieringsutfordringen for staten enda større enn den allerede er. Så kan man velge å ta ut den økonomiske veksten i fritid, men da vil konsekvensen bli at velstandsnivået faller. Husk at vi lever av de arbeidstimene vi produserer, sier hun til Dagens Perspektiv.

Har dere gjort egne analyser på hva dette vil koste?

– Seks-timers dagen er det samme som om å innvilge oss 9.5 uker ekstra ferie årlig. Med andre ord må timelønna i en sekstimersdag opp med 25% for å beholde inntekten en har i 37,5 timers uka. Kostnaden for samfunnet vil være langt høyere, sier Melsom.

Ifølge NHO blir Norges produksjonspotensial redusert som følge av at færre arbeidstimer er tilgjengelig, og det fordrer flere ansatte dersom dagens kvalitet på velferdstilbudet skal opprettholdes.

– Perspektivmeldingen 2017 viste at det er behov for flere arbeidstimer fremover, ikke færre, legger hun til.

LO-utvalget peker på at det er mulig å gjennomføre arbeidstidsreduksjoner uten lønnskompensasjon, men anbefaler at LO jobber for reduksjoner med lønnskompensasjon.

Er NHO villig til å gå med på redusert arbeidstid uten lønnskompensasjon?

– Vi mener at vi i fremtiden må inkludere flere i arbeidslivet, heller enn færre. Utover det bør det være opp til hver enkelt arbeidsgiver om man har mulighet til å tilby redusert arbeidstid uten lønnskompensasjon, sier hun.