Vil løse konflikter før de drukner i domstolene

I Norge koster konflikter innen bygg og anlegg 2,5 milliarder kroner i året bare i samferdselssektoren.

Sannsynligvis er totalt omtvistet beløp nærmere 10 milliarder.

Det forsinker og fordyrer utbyggingsprosjekter og kan i verste fall sende store virksomheter direkte fra lagmannsretten til skifteretten.

– Vi kan ikke ha det sånn, sa bransjens aktører til Dagens Perspektiv før nyttår.

Meklingssenter

Og det trenger faktisk ikke være slik. I Advokatforeningens kontorer i Oslo har en gruppe ildsjeler brukt de siste månedene til å bygge opp en helt ny, privat tvisteløsningsmekanisme der målet er å løse konflikter før kostnader og konfliktnivå eskalerer.

– Poenget er å løse disse konfliktene på et lavt og tidlig nivå. Enten med en juridisk mekler eller ved at en skolert ingeniør som «teknisk oppmann» sjekker om et arbeid er tilfredsstillende utført, forklarer advokat Morten Tveten. Han er daglig leder i Meklingssenteret, nyvinningen som skal redusere kostnadene ved konflikter i bygg- og anleggsbransjen – og på sikt også innen andre rettsområder.

– Det er høyt konfliktnivå innen bygg- og anlegg. Og vi snakker ikke om småpenger. Vi klarer vel ikke å løse alle konflikter ved mekling, men potensialet for å spare store kostnader er stort, sier Morten Tveten.

– Utenrettslig konfliktløsning innebærer normalt en brøkdel av kostnader og tidsbruk sammenlignet med domstolprosesser og bidrar til at partene også kan ha et godt samarbeid etter at tvisten er løst, framhever han.

Lite brukt i Norge

Mekling er et alternativ som allerede ligger som en mulighet i tvisteloven. Men det er bruk i mindre grad i Norge.

En undersøkelse Meklingssenteret har gjennomført blant norske advokater viser at over 70 prosent mener liten kjennskap er hovedårsaken til at mekling sjelden brukes i Norge.

I samme undersøkelse svarer advokatene at 80 prosent av deres klienter sjelden eller aldri spør om mekling som alternativ konfliktløsning.

Dette er noe av årsaken til at Meklingssentret nå bygges opp. Mekling er mye mer utbredt i utlandet, og i noen land får du ikke en gang gå til domstolen før man har prøvd mekling.

Siden august har Tveten & co jobbet med å bygge opp det nye Meklingssenteret. Med på laget har de de største byggherrene i Norge: Statsbygg, BaneNor og Nye veier. På leverandørsiden er Entreprenørforeningen Bygg og anlegg (EBA), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) og Nelfo med. Disse bidrar med kompetanse og finansiering av Meklingssenteret i en toårsperiode. I tillegg samarbeider Meklingssenteret med Universitetene i Oslo og Bergen, NTNU i Trondheim, departementene, Domstolsadministrasjonen og Standard Norge om kompetanseutvikling og regelforståelse.

Advokatforeningen stiller med lokaler og øvrig logistikk.

Sertifiserte meklere

Det første halve året er brukt til å bygge opp senteret og ikke minst rekruttere og kvalitetssikre meklere og tekniske oppmenn (ingeniører).

Meklerne må ta et sertifiseringskurs. Hittil er nærmere 60 sertifisert som meklere og rundt 120 som oppmenn. Og det er ikke noen «walk in the park» å bli sertifisert. 20 prosent av deltakerne stryker.

– Valg av mekler eller oppmann er viktig. Vedkommende skal være nøytral og ikke være noen av partenes «advokat». Poenget er at partene selv skal komme fram til en løsning, forklarer Morten Tveten.

– Hva koster det å bruke en mekler?

– Faste prislister er ikke så lett å lage for mekling innen bygg og anlegg. Vi snakker om toppadvokater, og de jobber ikke gratis. Men det vil bli mye billigere enn en rettssak. Vi snakker om betydelig lavere kostnader og tidsbruk sammenlignet med domstolsbehandling, sier Tveten. Ikke minst spares det mye intern tid for nøkkelpersoner som bør foreta seg annet enn å forberede rettsaker

Meklingssenteret kan brukes på flere måter av bygg- og anleggsbransjen. En tanke er at parter ved store prosjekter kan nedsette et råd som kan løse konfliktene og som følger utbyggingsprosessen tett, med faste møtepunkter med aktørene. På den måten kan man kvele konflikter før de får bygget seg opp. En annen modell er at meklerne eller oppmennene kommer inn når man ser at konflikten er et faktum. Da kan meklingen bidra til at saken løser seg før man må inn i rettssalene.

Også for nabokrangler og arveoppgjør

I mars vil Tveten og hans folk invitere til en stor konferanse i Oslo om mekling som konfliktløsningsmekanisme. For det er ikke bare de store utbyggingssakene meklerrollen kan bli nyttig.

– Dette kan gjelde mange områder. Mekling avlaster domstolene. Dette opplegget er også forsikringsbransjen interessert i. Mekling kan også spare både tid og penger i saker som handler om også arbeidsrett, familierett og eiendom, sier Tveten.

Meklingssenteret har i den forbindelse satt i gang et Pilot-prosjekt for å teste ut mekling på andre rettsområder: Familie, arv, skifte, barnefordeling og nabokrangler.

– Vi ønsker å teste ut måter å jobbe på slik at mange av disse sakene ikke går til domstolene. Her kan det ligge til rette for et fastprissystem og andre typer meklere, som også allerede er sertifisert, sier han og understreker at mekling ikke kan brukes i alle saker.

– Men det dere her bygger opp i Meklingssenteret, er ikke det en form for privatisering av domstolene?

– Jeg ser den. Men dette er et alternativ for noen typer saker, og det er en ordning som både er hjemlet og anbefalt i det norske lovverket. Det er ikke noe annerledes enn at man bruker profesjonell bistand i en forhandlingssituasjon. Partene står fritt til å ta saken videre til domstolene.

– Vi kan avlaste domstolene, ikke ta over deres rolle.

– Det er også derfor vi har med både Advokatforeningen og universitetene, samt departementene på dette. Meklingssenteret er ingen domstol. Vi driver med konfliktløsning for at flere skal slippe å gå til domstolene, sier Morten Tveten.