Advarer mot hjemmekontor som hovedregel

Flere har slitt på hjemmekontoret under pandemien, særlig de yngre, de som bor alene og nyansatte. Bruk av hjemmekontor bør derfor være unntaket, ikke regelen, mener Akan kompetansesenter.

− Vi må være forsiktig med å glorifisere hjemmekontor som den fremtidige arbeidsplassen. Selv om mye har fungert bra, vet vi en del om skyggesidene ved hjemmekontor, sier Camilla Lynne Bakkeng, fagleder ved Akan kompetansesenter.

Akan får mange henvendelser fra ledere som er bekymret for enkelte av sine ansatte. De skjønner at «noe er galt», men det er vanskelig å peke på noe konkret, og de frykter en mulig rusproblematikk. Under pandemien har slike henvendelser blitt hyppigere, forteller Lynne Bakkeng. Forskning fra FHI og rapporten «Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemien» viser da også at mange har slitt med å jobbe alene hjemmefra under korona:

• Signifikant høyere forekomst av ensomhet og psykiske plager blant de på hjemmekontor enn de som er fysisk på arbeidsstedet.

• Økning i alkoholbruk blant de som drakk mye fra før. Hjemmekontor er en av årsakene til at man har drukket mer.

• Endringer i rutiner og struktur i hverdagslivet som kan påvirke søvn, døgnrytme, mulighet for tilbakefall ved tidligere rus- og spillproblematikk, opplevelse av tiltaksløshet m.m.

• Det er gjennomgående store forskjeller i ensomhet mellom de som bor alene og de som bor sammen med noen.

Ensomhet kan føre til mer alkoholkonsum

Akans bekymring for varig hjemmekontor er knyttet til forekomst av psykiske plager og ensomhet, som for noen kan føre til økt alkoholkonsum og mer pengespill.

− Vi er opptatt av arbeidslivets ansvar for å ivareta folks psykiske helse, både for arbeidstakernes del og med tanke på effektivitet for virksomheter, sier Camilla Lynne Bakkeng.

I tillegg til sosial distanse og isolasjon, har pandemien ført til redusert livskvalitet for de fleste.

− For mange av oss vil dette regulere seg når vi kommer inn i en normal tilstand igjen. Men dersom normalen blir fortsatt hjemmekontor, bør varsellampene blinke, framhever Lynne Bakkeng.

Når folk sliter, er vanskelig å skille på hva som er direkte konsekvenser av pandemien og hva som er konsekvensene av langvarig hjemmekontor.

− Men en del av effektene knyttet til påtvunget hjemmekontor, er sammenfallende med det vi visste fra før. Vi kompenserer slike utfordringer svært ulikt, og for noen er økt bruk av alkohol, rusmidler eller spill en av mestringsstrategiene, sier Akan-faglederen.

Planer for gjenåpning av arbeidsplassen

− Mange ledere tar kontakt med oss i Akan kompetansesenter og ber om råd til hvordan de kan gjenåpne arbeidsplassen og ivareta alle ansatte etter så lang tids bruk av hjemmekontor. De ønsker lage en best mulig overgang og å få med seg folk tilbake på kontoret, og for å følge opp de som har hatt utfordringer underveis, forteller Camilla Lynne Bakkeng.

Dette er hennes og Akans viktigste anbefalinger:

• Snakk med hver enkelt av dine ansatte, vit hva de ønsker å ta med seg fra hjemmekontoret. Vær tydelig på at alle ønsker ikke kan innfris.

• Kartlegg risikogrupper. Mange har hatt det vanskelig på hjemmekontoret, og trenger hjelp for å komme tilbake.

• Fokuser videre på smittevern, for å komme ansattes smittefrykt i møte.

• Balanser ønsket om fortsatt hjemmekontor med fellesskap på jobb.

• Ved bruk av hjemmekontor, påminn alle om at virksomhetens policy for rusmiddelbruk og spill også gjelder ved hjemmekontor.

Kontoret skaper rammer

Arbeidsplassens rammer virker ofte skjerpende på ansatte med rus- og spillproblemer, og for de som er i ferd med å utvikle problemer.

− Men ved hjemmekontor er disse rammene borte. Vår erfaring er at den økende bruken av hjemmekontor har ført til usikkerhet hos ledere og utrygghet hos medarbeidere. Det er ikke dermed sagt at det er en reell grunn til uro ved alle arbeidsplasser, men bekymringene kan ha en verdi som virker skjerpende og som fører til en viktig dialog med den ansatte, sier fagleder i Akan kompetansesenter Camilla Lynne Bakkeng.