– Bra Statsbygg ikke strekker strikken for langt

Jobbe fra hjemmet eller kontoret har blitt den største snakkisen på arbeidslivsfronten under pandemien. Mange har sterke meninger om teamet, mens andre spår en god kombinasjon.

Pål Molander i Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) mener derimot at kunnskapsgrunnlaget knyttet til både fjernarbeid og kontorlandskap i dag er for spinkelt til å ta noen bastante beslutninger.

• LES OGSÅ | Spår opp mot 50 prosent hjemmekontor i Europa

– Effekter av fjernarbeid i det omfanget vi nå opplever, både når det gjelder effektivitet, produktivitet, arbeidsmiljø og helse, må følges over tid før man vet noe sikkert, sier han.

Så langt viser forskningen at graden av tilfredshet blant de ansatte med fjernarbeid over tid kan være avtagende.

Stami-sjefen mener derfor at vi står i fare for å fatte beslutninger som kan koste oss dyrt hvis vi konkluderer for tidlig.

Reel valgfrihet

Så langt viser erfaringer og studier at arbeidstakere flest setter pris på fleksibiliteten fjernarbeid gir, men det forutsetter at det er en reel fleksibilitet og valgfrihet.

Det vil si at man også må kunne velge å møte fysisk på jobb i gode og egnede lokaler hvis man ønsker dette.

– Løsninger som innebærer at man for eksempel må jobbe hjemmefra hvis man skal arbeide med oppgaver som krever konsentrasjon, innebærer ikke en slik reell fleksibilitet, sier Molander.

Enkelte undersøkelser viser at noen rapporterer at de arbeider mer effektivt hjemmefra.

Molander mener dette er avhengig av bo-situasjonen til den enkelte arbeidstaker. Slike undersøkelser baserer seg ofte på sammenligninger med arbeid i kontorlandskapsordninger, som Molander neppe tror er ideelle ut i fra både et effektivitets- og arbeidsmiljøperspektiv.

– Hadde man sammenlignet med en mer ideell arbeidssituasjon fysisk på jobb hadde bildet sannsynligvis sett annerledes ut. Hvis man ikke kan møte fysisk på jobb om man er nødt til å konsentrere seg, mener jeg i utgangspunktet er en stor begrensning som burde bekymre mange virksomheter mer enn jeg har inntrykk av så langt.

Vinnerkortet

Stami-sjefen tror at de arbeidsgiverne som klarer å sitte igjen med en ideell miks av fjernarbeid og fysisk tilstedeværelse som passer til hver virksomhets egenart og behov, vil sitte igjen med økt konkurransekraft og vinnerkortene i kappløpet om den mest attraktive arbeidskraften fremover.

– Arbeidsgivere bør stille seg spørsmålet om gevinstene i reduserte arealbehov og økt digitalisering står seg godt opp mot potensielle negative effekter på produktivitet og effektivitet, jobbtilhørighet og turn-over, utfordringer med samhandling og fjernledelse. I tillegg til mulige fremtidige kostnader i form av kompensasjonsordninger for de ansatte for bruk av egen bolig til arbeid.

Dette totalregnestykket vil se forskjellig ut fra virksomhet til virksomhet. Det er altså et spørsmål om dose.

Statsbygg på sin side tror at offentlige ansatte vil tilbringe rundt 20 prosent av tiden sin på hjemmekontor, mens deres europeiske søsterorganisasjoner tror tallet er nærmere 50 prosent.

– Hvorvidt Statsbyggs estimater utgjør en gullformel, er vanskelig å si noe sikkert om så langt, men det er positivt at man ikke strekker strikken så langt som i enkelte andre land, sier Molander.

Ubalanse

Forskning om fjernarbeid og arbeidsmiljø viser at gevinster knyttet til potensiell økt innflytelse over eget arbeid kan oppveies av ergonomiske, psykososiale og organisatoriske utfordringer som eksempelvis ledelsesaspekter, rolleklarhet og sosial støtte.

Over tid innvirker slike ting på både helse, arbeidsprestasjoner og virksomhetens resultater. Forskning fra Sverige viser blant annet at ansatte med arbeidsmiljøutfordringer opplever et effektivitetstap på nær 40 prosent.

– Selv om tillit er norsk arbeidslivs gull, må arbeidsgivere også våge å stille seg spørsmålet om ønsker om økt fleksibilitet fra de ansatte i form av en friere arbeidssituasjon på hjemmekontor er ensbetydende med bedre arbeid, arbeidsmiljø og produksjon, sier Molander.

Forskningen på fjernarbeid er relativt entydig på at fleksibiliteten over tid også skaper forventninger fra arbeidsgiver om økt tilgjengelighet, som for mange kan skape ubalanse mellom jobb og privatliv, som er en velkjent arbeidsmiljøutfordring.

Ubehagelig risikofylt

En av driverne for mindre arealbruk er bærekraft og klima, viser en ny oversikt fra organisasjonen PuRE-net som har intervjuet likende virksomheter som Statsbygg i 13 europeiske land.

Statlig sivil sektor i Norge bruker årlig 16,7 milliarder kroner på leie av bygg og eiendom. Statsbygg tror at dersom arealbehovet reduseres med 20 prosent, vil dette kunne frigi over 3 milliarder kroner.

– Det er liten tvil om at det grønne skiftet og sannsynlige utfordringer med fremtidige offentlige budsjetter gjør at offentlig sektor må vurdere arealbruken fremover. Statsbygg gjør en viktig jobb her. Men Statsbyggs viktige perspektiver må også balanseres av kunnskap om hva som bidrar til godt og konkurransedyktig arbeid preget av godt arbeidsmiljø som matcher både arbeidstagers og arbeidsgivers behov og forventninger.

Således bør Statsbyggs tilbud matche den enkelte statlige virksomhets egenart, behov og ønsker.

Derfor mener Molander at det fremover vil være viktig å skape bedre kunnskap om, og realisere gevinster av, arealeffektive, fleksible kontorløsninger som tilfredsstiller kravene til alle typer arbeid, samt smittevern.

– Noe økt bruk av fjernarbeid kan være en del av denne løsningen, men det kan bli ubehagelig risikofullt som hovedvirkemiddel, sier han.