Arbeidsliv

En dom fra EMD ble sentral da Høyesterett konkluderte med at ileggelse av foretaksstraff på rent objektivt ansvar strider mot EMK artikkel 6 nr. 2 og artikkel 7.

Dagens foretaksstraff strider mot menneskerettighetene

Å ilegge foretaksstraff på rent objektivt ansvar strider mot menneskerettighetene, konkluderer Høyesterett. Avgjørelsen får betydning for enhver bedrift.

Publisert Sist oppdatert

Etter dagens bestemmelse kan foretak ilegges straff selv om noen som handler på vegne av foretaket, ikke har utvist skyld.

Høyesterett konkluderer med at dagens ordning strider mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Retten slår fast at det minst må foreligge uaktsomhet for å ilegge foretaksstraff. Det gjør det vanskeligere å straffe selskaper og øvrige juridiske personer enn med dagens ordning.

– Dette er jo en banebrytende dom på flere måter. Det er den første dommen etter at den nye straffeloven innførte foretaksstraff på rent objektivt grunnlag. Dommen viser nokså klart at reglene om foretaksansvar er modne for revisjon før de egentlig er tatt i bruk, sier forsvarer Brynjulf Risnes til Rett24.

Foretaksstraff er en bot til et foretak. Foretaket kan også miste retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, samt måtte tåle inndraging.

Den aktuelle saken omhandlet Louis Pizza i Oslo som ansatte en asylsøker uten arbeidstillatelse. Høyesterett konkluderte med at den daglige lederen var uaktsom, og pizzasjappa fikk en bot på 30.000 kroner.

Selskapet ble bøtelagt 250.000 kroner i lagmannsretten etter å ha blitt frikjent i tingretten. Bøtenivået Høyesterett kom fram til, var beløpet som ble nevnt da pizzasjappa ble ilagt forelegget som etter hvert endte i rettssystemet.

Asylsøkeren hadde skattekort da han ble ansatt. Etter 18 år i Norge ble han returnert til Iran i august 2019, hvor han ble fengslet og torturert.

Powered by Labrador CMS