Dette kan arbeidsgivere gjøre for at ansatte ikke slutter i hopetall etter pandemien

Den siste tiden har man begynt å snakke om «The Great Resignation» og «The Great Shuffle» - at turnoveren øker etter at man begynte å åpne opp igjen etter korona.

I april sluttet 4 millioner amerikanere i jobbene sine, og tallet har ligget høyt de siste månedene.

Microsoft gjorde nylig en undersøkelse som viste at 41 prosent av verdens arbeidstakere tenker på å slutte i sin nåværende jobb. I Norge viser tall fra Finn en markant økning i folk som ser på stillingsutlysninger.

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Frode Haaland, tror flere hjemmekontorister har fått mer tid til å tenke over hva de savner i jobbene sine under pandemien.

– Når du ikke ser sjefen din daglig, tenker du mer over hva du savner. Man savner gode medarbeidere eller interessante prosjekter. Arbeidstakere har spisset tankesettet sitt rundt hva som er viktig for dem i deres jobb under pandemien, sier han.

1 av 2 ledere er dårlige

Haaland mener det vil være klare vinnere og klare tapere under «The Great Shuffle». For noen arbeidstakere handler jobbytte om en endring av prioriteringer og verdier. Det er andre ting som folk har oppdaget under pandemien som har blitt viktigere for dem.

– Gode arbeidsgivere har lettere for å rekruttere og beholde arbeidstakere enn de som er dårlige. En av to ledere er dårlige og vi har alle opplevd dårlige ledere som vi prøver å komme oss bort fra. Folk rykker inn og folk rykker ut.

Han understreker at sannsynligheten for å få en dårlig leder på neste arbeidssted også er 50/50.

– «The Great Shuffle» handler om en reorientering i hva som er viktig for arbeidstakere. Hvilken som helst arbeidsplass har gode og dårlige sider, men det er ofte etter en lengre ferie at folk begynner å søke seg til nye muligheter.

– Derfor får man det voldsomme rushet over jul og nyttår med folk som går inn i ny jobb. Nå har folk hatt nesten to år på å tenke over jobbsituasjonen sin, sier han.

Hardt belastet bransje

Noen har opplevd en ekstrem kontroll fra egen sjef etter at de har blitt flyttet til hjemmekontoret. I noen tilfeller installerer sjefen programvare som overvåker sine ansatte på hjemmekontoret.

– Det er mye som har skjedd som har ført til en reorientering under pandemien. Det er noen arbeidstakere som blir råket ganske urettferdig, spesielt i deler av helsesektoren.

Helsesektoren har alltid vært hardt belastet med mye arbeid, overtid og helgearbeid, uhensiktsmessig arbeid. Nå har det vært et veldig høyt trykk av overtid over en lengre periode.

– Helsearbeiderne får ikke gjort en god jobb og pasienter som skulle vært operert blir sendt hjem. De har like dårlig lønn som de alltid har hatt. Arbeidstakere i helsesektoren får ikke tid til å hente seg inn igjen. Det betyr at det er nyttige arbeidsplasser som kommer til å oppleve at de ikke klarer å holde på folk og de vil få vansker med å rekruttere nye folk.

Haaland forklarer at folk slutter i helsesektoren på tross av at de sier at de må bli fordi de liker jobbene sine. Men på et tidspunkt vil møte disse arbeidstakerne også møte veggen.

– Det er for belastende og på toppen av det hele kommer smittefaren. Helsepersonell er redd for å være smittebærere for så å smitte pasienter. Det fører til en stor uro og usikkerhet hos folk.

Kan tape ved å bytte jobb

Det er lett å tenke at man enten er misfornøyd eller fornøyd med jobben, men det er alltid noe man er misfornøyd med og noe man er fornøyd med.

Men når man først begynner å bli misfornøyd, ser man kun det dårlige og man glemmer det som er bra.

– Det er så lett å overse hva som er bra og fint når man kommer i et slikt modus og kun tenke på å søke nye jobber. Men det er viktig å være klar over at når man bytter jobb, risikerer man å ende opp bakerst i køen på kompetanseheving og lønnstillegg. Det er mye som er lett å overse at man taper når man bytter jobb.

Det har vært en viss bevegelse i arbeidslivet under hele pandemien og mange arbeidsgivere har ventet med å rekruttere fordi det har vært stor økonomisk usikkerhet i visse typer sektorer.

– Vi har hatt en periode nå i høst hvor vi har trodd at vi endelig var ferdig med pandemien. Årsaken til at folk bytter jobb når de tror pandemien er over, er fordi de tenker at de nå skal inn i roligere tider.

Haaland tror ikke den nye nedstengingen som vi nå er inne i vil ha noe å si for de som allerede har tenkt at de ønsker å bytte jobb.

– Det har vært et enormt trykk på at arbeidsgivere ikke klarer å få tak i kompetansen de er ute etter. Folk blir i stadig oppringte av rekrutterere, arbeidsgivere og tidligere studievenner som vil rekruttere dem.

Når arbeidstakere er i bevegelse, følger de ofte etter hverandre. Det handler om arbeidsoppgaver, kunder, kollegaer og arbeidsgivere.

– Arbeidsgiver er det formelle ankerfestet for hvor du jobber. Når noen i en bedriften slutter, følger andre etter fordi de ønsker å jobbe med bestemte folk som de trives med. Man får en omstokking av kortene.

Attraktive arbeidsplasser

Det er flere makrotrender og teknologiske endringer som gjør at arbeidsstyrken er i forflyttelse. Det handler om en restrukturering av verdier. Når mulighetene oppstår, flytter arbeidstakere på seg.

– Arbeidsgivere må skape gode og attraktive arbeidsplasser. Det er viktigere nå enn noen gang – enten du skal holde på folk eller tiltrekke deg folk.

Noe av det folk har et stort problem med er dårligere ledere. Det er for høy arbeidsbelastning og for lite uttelling for jobben som blir gjort. Arbeidstakere har for mye å gjøre og får ikke gjort en god nok jobb.

– Skal man skape gode arbeidsplasser, er god ledelse uhyre viktig. Du må ha en ledelsesform hvor folk i størst mulig grad får gjøre de tingene de selv synes er morsomt, samtidig som det samsvarer med arbeidsgivers behov og interesser. Det er den vanskelige siden. Noen ledere er helt uinteresserte i den diskusjonen.

Haaland anbefaler ledere å spørre sine ansatte om hva som skal til for at de blir mer lykkelige i jobben sin.

– På de fleste arbeidsplasser er det mulig å finne løsninger. Det kan være prosjekter, spennende kunder og nyskaping. Det kan ledere legge til rette for, men det krever mer fleksibel og bedre ledelse.

Rykte går

Mange helsearbeidere forteller at de i utgangspunktet trives i jobbene sine, men at de får for dårlig betalt og har for mye å gjøre.

– Noen sier at de har en god leder som ser og anerkjenner vedkommende. Lederen får de ansatte til å føle seg verdifull. Da blir det faktum at du har for dårlig betalt ikke like viktig. Alle utenom administrasjonen føler seg underbetalt i helsesektoren. Norge ønsker ikke at sykepleierne skal få mer i lønn fordi man ikke ønsker å betale mer skatt.

Likevel mener Haaland at kan lederne i helsesektoren kan gjøre noe innenfor de betingelsene som ligger der. Ledere som ser den enkelte, anerkjenner den enkelte, er fleksible i måten de tildeler arbeidsoppgaver og som støtter folk, de klarer å holde på folk.

– Det er ikke magi. Rykte går fort i helsesektoren og bransjen i seg selv er veldig gjennomsiktig. Folk kjenner hverandre. De vet hvilke avdelinger som er gode å jobbe på og hvilke som er ikke gode.

Sosial onboarding

Et grep arbeidsgivere kan gjøre for å beholde og rekruttere nødvendig kompetanse framover, er å gjennomføre en sosial onboarding. Det handler om hvordan man behandler eksisterende ansatte og hvordan man tar imot nye ansatte.

Det er en del nyansatte arbeidstakere som snart har jobbet to år på hjemmekontor, som enda ikke har sett sine kollegaer. Noen har kun sett sjefen på video.

– De har ikke fått testet ut hvordan arbeidsplassen er. Vi har vært i en dugnadsperiode hvor vi har akseptert det meste fordi det bare er slikt. Det sliter på folk. Folk blir irriterte når de merker at sjefen begynner å blande seg mer inn i arbeidshverdagen enn vedkommende gjorde tidligere.

Han forventer at det kommer en stor bølge av folk som bytter jobb som følge av at folk ser hvordan arbeidsplassen egentlig er når de returnerer til kontoret.

– Det har vært en dugnadsperiode, men den er over nå. En god arbeidsplass må bestå av kollegaer å lære av. På hjemmekontor er det vanskelig, men hvis man ikke får det når man returnerer til kontoret, kommer folk til å slutte.

Når arbeidstakere som har vært lenge i en bedrift returnerer til kontoret, blir de ofte påminnet om hvordan ting var før verden stengte ned. Enten får de bekreftet at de har en kjedelig arbeidsplass med lite hjelpsomme kollegaer, eller så oppdager de det motsatte.

– Ledere må tenke over hvordan de kan bringe folk sammen når vi møtes fysisk. Noen er kjempeflinke til dette og lager flere arrangementer og samlingspunkter. Griper de ikke disse mulighetene, kommer folk til å fortsette å tygge på ubehaget fordi ingen minner dem på det fine ved denne arbeidsplassen.