Et godt arbeidsmiljø og gode ­kolleger får folk til å jobbe lenger

Arbeidsmiljøet på jobben har stor betydning for hvor lenge eldre velger å stå i arbeid etter at de har mulighet til å ta ut pensjon.

Det forteller forsker Tove Midtsundstad ved Fafo, som har forsket på seniorer i arbeidslivet i over tjue år. Hun skal nå lede et prosjekt som skal oppsummere kunnskapen om hva som skal til for at flere kan forlenge sine yrkeskarrierer i ulike bransjer og yrker.

• LES OGSÅ | Seniorer i arbeidslivet: – Jeg har tenkt å holde på til jeg blir kasta ut

– Helse er den absolutt viktigste enkeltfaktoren for hvor lenge folk står i jobb, forteller hun.

Men også helsen påvirkes av arbeidsmiljøet.

– Det å ha gode kolleger og en leder som ser og verdsetter deg for det du bidrar med, kan gjøre at folk blir lenger i arbeidslivet, selv om de har noen helseutfordringer, sier hun.

Trivsel på jobb

Ifølge Norsk seniorpolitisk barometer 2020 nevnes et godt arbeidsmiljø og gode kolleger som de to viktigste årsakene til at arbeidstakere over 62 år fortsetter i arbeid etter at de har rett til pensjon.

Den samme undersøkelsen viser også at 60-åringer er den aldersgruppen som gleder seg mest til å gå på jobb.

Akkurat hva som skal til for å få folk til å bli i jobben lenger varierer veldig fra bransje til bransje, forklarer Midtsundstad. Det er også store individuelle forskjeller. Trivsel er et viktig nøkkelord, men forskningen på feltet avdekker at det er forskjellig hva folk legger i det.

– I manuelle yrker med lavere utdanning ser vi at det rent sosiale er helt sentralt for om folk blir i jobben, forklarer Midtsundstad.

Å bli tatt på alvor

Blant yrkesgrupper med høyere utdanning har innholdet i jobben mer å si. De står typisk i arbeid til høyere alder. Økonomisk sett har de ofte større frihet til å velge å gå av med pensjon når de vil, men for mange i denne gruppa er jobben nærmest en hobby, beskriver forskeren.

– De er opptatt av å bli tatt på alvor som fagpersoner og at de fortsatt får arbeidsoppgaver som er interessante og får delta i spennende prosjekter på lik linje med yngre kolleger, sier hun.

Tillit, autonomi og det å bli brukt er nøkkelfaktorer, forklarer hun. Økte rapporteringskrav og mer kontroll går derimot på bekostning av motivasjonen.

I hovedsak motiveres eldre arbeidstakere av det samme som andre, mener forskeren. Forskjellen er at de eldre kan velge å slutte dersom de ikke trives eller orker mer.

Ledere som ønsker å beholde seniorer i jobben lenge, bør derfor tenke igjennom hvilke ønsker og behov disse har, og om det er mulig å imøtekomme noen av disse.

Små justeringer kan være nok

Ofte kan det være små ting som skal til for å bidra til at de blir et par ekstra år, beskriver hun. Det kan være å få høre at de gjør en god jobb, få ta en langhelg en gang iblant, få endre skift eller delta i et bestemt prosjekt.

Midtsundstad forteller at det er gjort forholdsvis lite forskning på hvilke konkrete tiltak som har størst effekt for å utsette pensjonering. Men en studie hun var med på å gjennomføre tydet på at det å tilby noe mer ferie eller fri kunne bidra.

– Noen eldre arbeidstakere er mer slitne eller de har andre prosjekter de drømmer om å realisere ved siden av jobb. Gir man mulighet til noen ekstra fridager eller mulighet til å trappe ned gradvis, kan man beholde folk lenger, sier hun.

«Den tause kunnskapen»

– Handler dette om at bedriftene skal ta et samfunnsansvar for å beholde eldre i jobb, eller er det i virksomhetens egen interesse at de blir?

– Det er vel både og. Eldre arbeidstakere er selvfølgelig forskjellige. Samfunnsmessig sett ønsker man at flest mulig står i jobb til en høyere alder. For den enkelte bedrift er det likevel slik at noen er det spesielt verdifullt å beholde, mens andre kanskje ikke har så mye mer å gi, sier hun.

Forskeren mener generelt at mange virksomheter undervurderer den verdien mange eldre arbeidstakere har.

– Man skal ikke kimse av verdien i å ha vært i en bedrift eller bransje lenge. Det ligger mye «taus kunnskap» i det, som ikke synes på CVen eller eksamenspapirene, sier hun.

For eksempel når det oppstår kriser eller uforutsette hendelser mener hun det å ha erfaring fra lignende situasjoner tidligere kan være helt avgjørende for å unngå kostbare feil og tabber. Dessuten opplever mange at de blir mer selvstendige, tryggere og roligere i rollen sin med årene, noe som også kan være en styrke.

I noen yrker kan det også være en direkte fordel å ha ansatte som er godt voksne.

– Jobber du for eksempel på et sykehjem og skal kommunisere med pasientene, kan det være en stor fordel å ha noen av de samme referanserammer, nevner hun.

Det kan gjelde andre yrker der man har eldre som en del av målgruppa, enten det er butikker eller andre serviceyrker.

Erfaring kan kompensere for fart

Eldre arbeidstakere fungerer også som kunnskapsbanker og av og til som rollemodeller for yngre, forteller hun.

– Gjennom praktisk erfaring over flere år kan de rutinene og arbeidsoppgavene og har ofte et stort nettverk, sier hun.

Men hun presiserer at kompetanseutvekslingen kan gå begge veier, fordi unge bringer med seg ny kunnskap de eldre kan lære av.

– Er eldre arbeidstakere like produktive som sine yngre kolleger?

– Det spørs helt hvilke egenskaper som er viktig i den jobben det er snakk om, sier hun.

Det er også store individuelle forskjeller. Derfor mener hun det ikke er mulig å trekke noen generelle konklusjoner om dette på individnivå.

– Det de eldre mangler i fart, styrke og reaksjonsevne, kan de i mange yrker ta igjen gjennom den kunnskapen, erfaringen og det kontaktnettet de har opparbeidet seg gjennom et langt arbeidsliv, konkluderer hun.