– Har ikke fått økt status under pandemien

Belastningen av koronapandemien har truffet sektorer, bransjer og yrker svært ulikt. I motsetning til tidligere kriser, som finanskrisen i 2008 og oljekrisen i 2015, er det nå de kvinnelige arbeidstakere i privat og offentlig sektor som rammes på ulike måter.

Pandemien har virkelig synliggjort det viktige arbeidet helsepersonell gjør. Det gjelder leger, sykepleiere og helsefagarbeidere.

• LES OGSÅ: Koronapandemien: Kvinner mer utsatt for permittering og arbeidspress

Men kan denne synliggjøringen føre til en verdisetting utover applaus?

– Nei, mener yrkesfag-ambassadør og helsefagarbeider ved Bydel Søndre Nordstrand, Jørgen Aanerud.

– I starten av pandemien hadde vi en opptur og mange applauderte for oss, men etterhvert gikk den kortlevde statusen tilbake til normalen, sier han under Likestillingskonferansen.

Mangel på status blant elever

Arbeidsstatus handler om lønn og arbeidstid. Det handler også om hvor makten i arbeidslivet er plassert.

Det er fremdeles vanlig å kalle omsorgsyrker for kvinneyrker. Så lenge man referer til omsorgsyrker for kvinneyrker, tror ikke Aanerud at sektoren vil appellere til menn.

– Det handler også om hvordan vi i yrket snakker om jobbene våre. Vi gir ut medisiner og driver med stell av pasienter. Det høres ikke så bra ut, selv om vi som driver med det vet hvor viktig jobben er. Og vi vet at ikke alle – uansett kjønn, hadde fått til denne jobben, sier han.

Første året på helse- og oppvekstfag på videregående droppet nesten Aanerud ut på grunn av den lave statusen utdanningen hadde.

– Vi ble sett på som de som ikke kom inn på noe bedre. Derfor er det viktig at det skjer et statusløft allerede i skolen.

Han mener det viktigste helsepersonell gjør for å øke rekrutteringen til yrket, er å snakke hverandre opp.

– Når vi hører at samfunnet trenger helsefagarbeidere, gjør det noe med selvfølelsen vår. Det gjør at vi blir sett og verdsatt, sier han.

Fafo-forsker Ragnhild Steen Jensen forklarer at hele, faste stillinger med en lønn å leve av bidrar til at yrket blir mer attraktivt. Jus, medisin og økonomi leder for eksempel til yrker med høy samfunnsstatus.

– Det er ikke like sterke initiativer for menn til å være tradisjonelle kvinnedominerte yrker og utdanninger med relativt lav lønn og mye deltidsarbeid, sier hun.

Valg av utdanning har endret seg lite de siste 50 årene. Flere kvinner tar tradisjonelle mannsdominerte høyere utdanninger som medisin, jus og økonomi, mens det kun har vært en liten vekst av menn som velger helse og oppvekstfag på videregående.

– Rive av tvangstrøya

I Perspektivmeldingen står det at Norge vil trenge flere enn 100.000 årsverk innen helse- og omsorg innen 2035. For å komme i mål, må flere menn velge helseyrkene. Jensen mener at høy lønn og lengre arbeidstid kan bidra til flere menn velger denne yrkesretningen.

– Lønn, status, arbeidstid, arbeidsbelastning, oppgave, karrieremuligheter og heltid er en stor del av rekrutteringen til helseyrker. Undersøkelser viser at for menn, er det lønn og status som er det viktigste. Men alle sykepleierne jeg kjenner, uavhengig av lønn, sier det samme, sier Lill Sverresdatter Larsen, Leder for Norsk sykepleierforbund.

I dag mangler Norge 6000 sykepleiere og 2000 helsefagarbeidere. 14 år frem i tid har det totale tallet blitt 40.000 helsefagarbeidere og sykepleiere.

– Vi må rive av tvangstrøya på et profesjonsyrke og se hva pasientene faktisk har behov for. Helsefagarbeiderne er nødt til å få langt flere oppgaver og et større ansvarsområde i kommunene enn de har i dag. Arbeidet må gjøres på en helt annen måte med hjelp av teknologi, sier Larsen.

Sykepleierne fagforbundslederen har snakket med beskriver den positive effekten av korona har ført til mer teamwork mellom helsefagarbeidere, sykepleiere og leger.

Flere menn til helseyrket

KS-programmet «Menn i helse» har ført til at 400 menn de siste ti årene har fullført fagbrev. Programmet er et omskoleringsprogram for menn som vil bli helsefagarbeidere og hele 90 prosent av de som har deltatt, har relevant jobb og lønn å leve av. Nå ønsker KS å rulle ut programmet til flere kommuner.

– Å rekruttere og beholde arbeidskraft er viktig for helseyrkene. Bilde som blir tegnet av fremtidens behov for helsearbeidere og sykepleiere er nesten en umulig oppgave å gripe fatt i. Det er tydelig at vi ikke klarer å løse morgendagens utfordringer med dagens løsninger, sier Avdelingsdirektør i KS, Marit Roxrud Leinhardt.

Beregninger viser at 1 av 3 nordmenn må utdanne seg innen helsesektoren dersom vi skal ha nok helsepersonell i framtiden.

– Det vil ikke skje, og vil i så fall sette andre bransjer i fare. Det første steget er å rekruttere fra hele befolkningen, ikke bare halvparten for å løse denne utfordringen. Kjønnsrollemønstrene ligger dessverre til grunn allerede fra barndommen av. Det er mange aktører som må spille på lag for å endre dette, sier Leinhardt.

Under pandemien har regjeringen gjort det mulig å ta utdanning og omskolere seg selv om man mottar dagpenger som følge av permitteringer og arbeidsledighet. Tall fra Nav viser at 3 prosent av de permitterte og arbeidsledige har benyttet seg av denne muligheten.

– Nå er alle barrierer for å ta utdanning fjernet, sier Leinhardt.

Utfordring med deltidsarbeid

Forskning viser at flere kvinner jobber mer deltid enn menn. I 2020 jobbet 35 prosent kvinner deltid, mens menn jobbet 15 prosent deltid.

Helsesektoren som domineres av kvinner tilbyr ofte deltids- og små stillinger. Utfordringen med små stillinger i helsesektoren har tydelig blitt satt på agendaen under pandemien.

Deltidsstillinger fører blant annet til at flere må jobbe flere steder for å ha en inntekt å leve av.

– I en smittesituasjon har dette vært uheldig. Pandemien kan bidra til å gjøre noe med arbeidstidsfordelingen i disse yrkene, sier Fafo-forskeren.

Jørgen Aanerud jobber selv i en deltidsstilling på 70 prosent. For han handler det om at han verken fysisk eller psykisk klarer å jobbe i en høyere stillingsprosent, selv om han gjerne skulle ønske han kunne.

Han forklarer at den største utfordringen under pandemien har vært folk i helsesektoren som må jobbe flere steder for å ha en lønn å leve av.

– Personlig sliter jeg med en skamfølelse. Jeg sliter litt med psyken fordi jeg ikke jobber 100 prosent. Jeg gjør alt jeg kan, men jeg ser fremdeles hvordan mine kollegaer sliter som følge av underbemanning, sier han.

I Oslo har det ikke vært lov for å ha en sekundærjobb under pandemien. Det har ifølge Aanerud ødelagt for mange som har en 20 prosent stilling og ikke får andre vakter.

– Av smittevernhensyn får man ikke tatt vakter og andre vikariater. Dette fører til at de som vil jobbe mer, ikke får gjort det, sier han.

Smitterisiko

Pandemien har satt et forstørrelsesglass på problemene som helse- og omsorgsarbeidere har slitt med i mange år.

– Vi viste at deltidsarbeid og småstillinger var en smitterisiko knyttet til influensa og andre typer virus. Det har blitt veldig tydelig at deltid er en smitterisiko under koronapandemien, sier Larsen.

Mange sykepleiere som jobber i deltidsstillinger har henvendt seg til henne under pandemien og sagt at de ikke får mulighet til å ta på seg andre deltidsstillinger på grunn av for kryssmitte mellom institusjoner.

Mange sykepleiere er en del av en bemanningsgruppe hvor de jobber ulike steder. Litt på sykehjem, litt på sykehus og litt i hjemmesykepleien.

– Det er en enorm smitterisiko for kryssmitte mellom institusjoner. Dette påvirker også hvor mange som må ut i karantene dersom det er smitte. Jobber man litt overalt, må også flere kollegaer ut i karantene når noen blir smittet. Dette har ytterligere forverret bemanningssituasjonen.

Larsen håper synliggjøringen av problemene knyttet til deltidsstillinger vil føre til flere hele stillinger i helse- og omsorgsyrket.

2 av 10 fikk økt stillingsprosent

På tross av et skrikende behov for arbeidskraft i helsesektoren under pandemien, fikk kun to av ti sykepleiere tilbud om økt stillingsprosent i mai i fjor. Det viser en undersøkelse Sykepleierforbundet selv gjennomførte.

– Det nesten ingen sykepleiere som har fått tilbud om økt stillingsprosent gjennom hele koronaåret. Heltidsbarometeret har ikke rikket på seg i det hele tatt. Det har ikke skjedd noe til tross for krisen, sier Larsen oppgitt.

Marit Roxrud Leinhardt, forklarer at koronapandemien har gitt kommunesektoren mange erfaringer som de skal bruke i det videre arbeidet sitt.

– Flere institusjoner har søkt om at deres medarbeidere skal kunne få jobbe kun et sted under pandemien. Mange kommuner har også utlyst hele, midlertidige stillinger for å ivareta smittevernet. Det har vært et enda større behov for arbeidskraft på grunn av smitte, karantene og flere oppgaver i kommunene, sier hun.

For kommunene har det vært avgjørende for mange kommuner at regjeringen har garantert å dekke de ekstra koronakostnadene for at alle kommuner skal komme like godt ut av pandemien.